Hva gjør deg glad?

Det er tema på Metalheads Against Bullying sin Snapchat denne uken. Jeg følger ikke så mange på Snapchat, men hos MAB er det mye fornuftig og ikke minst mange herlige mennesker som står frem med sin erfaring her i livet. På godt og vondt. Anbefales å følge hvis du bruker Snapchat. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg har mye som gjør meg glad, og en av de tingene er dyrene mine. Dyr som terapi.
Jeg ville jo aller helst ha hund, men siden halvparten av ungeflokken er allergiske mot pelsdyr ble det høner, verdens vakreste hane og en kranset gekko det landet på av kjæledyr. Jeg har skrevet litt om Lemmy, gekkoen min, og verdens vakreste hane, Lucifer.

Lucifer ble min favoritt fra første sekund jeg så han. Kjærlighet ved første blikk. Tro meg, jeg trodde aldri i verden at jeg kom til å bli så glad i en hane, men han gjorde at jeg måtte smile, selv på de mørkeste dagene. Det gjør selvfølgelig ungene og kjæresten min også, men det er noe spesielt med dyr, selv om det «bare er en hane».

Lucifer kom ikke når jeg ropte på han for noen dager siden, han bruker å komme løpende når han ser eller hører meg, men han kom ikke uansett hvor mye jeg ropte etter han. Etter noen få minutter kjente jeg det i magen, noe har skjedd han. Ikke så lenge etter kommer kjærest med sorte fjær i hånden, og jeg skjønner at Lucifer er død.

Min vakre, gode Lucifer som brukte å snike seg til på rips slang og rotet utover blomsterbedet mitt. Hoppet opp og skulle se om jeg hadde noe godt hver gang han så meg komme ut. Raringen som sprang til vinduet når han fikk komme ut og sto og galte til sitt eget speilbilde. Vakre Lucifer som sjarmerte alle som kom på besøk med den frodige fjærdrakten sin som skimtet i grønn, blå og lilla gjennom det kullsorte.

Kun to dager før snakket jeg med en tatovør om å forevige Lucifer på kroppen min. Jeg viste frem bilder og skrøt og var så stolt over Lucifer.

Nå vet jeg hva jeg skal spare til, uten tvil, Lucifer skal få en minne tatovering.

Han var ikke bare en hane, han var min lille lykkepille og jeg savner han så mye.