Jeg er helt ødelagt, fysisk denne gangen, ryggen er ikke fornøyd, og det er min egen feil. Jeg har overdrevet hagearbeid i helgen, altfor mange rare stillinger for å få på plass plantene der jeg vil, og et par tunge stein løft. Lærer aldri.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Er det noe som kan sette til sides angst og depresjon for en stund til meg, så er det hagearbeid. Frisk luft kurerer fortsatt ikke psykiske lidelser, men det skader ikke hvis man er såpass oppe at det er mulig å gå ut en tur. Ikke alltid man er langt nok oppe til å gå ut, og da kan det være veldig slitsomt å stadig å høre “ta deg en tur ut i frisk luft”.

Jeg er på et godt sted for tiden, selv om jeg har mye å jobbe med enda. Jeg utfordrer ikke akkurat angsten min med å være hjemme å jobbe i hagen heller, men jeg tror det går mye bedre med det mørke, depresjonen og de ekle tankene. Jeg kan egentlig aldri være helt sikker, for det kommer snikende noen ganger og jeg havner i det mørke uten at jeg merker det før jeg er langt der inne. Jeg vil ikke være der. Jeg vil være her det er lyst og ikke så vondt. Men for en forandring det har vært siden jeg begynte å blogge, å være så åpen om det psykiske jeg strever med har virkelig lettet mye på det trykket som har samlet seg opp over så mange år. Selv om jeg har vært ganske åpen til de rundt meg om angsten, så er det noe med det å åpne seg om de mørke tankene. Det hjelper så utrolig bare det å si det høyt.

I helgen har jeg vært langt nede i det grønne, og tvillingene har hatt trillingen til overnatting. Sønnen til min eks mann, som er født dagen etter tvillingene. Tre viltre krabater og masse hagearbeid har gjort til at bloggen ble lite oppdatert, og det kommer nok til å være en del slike dager. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å være flink til å oppdatere litt, om ikke med den psykiske helsen, så med litt annet som holder tankene mine på plass. Jeg kjenner på at jeg har veldig lyst til å jobbe med skinn igjen, men det er noe som holder meg tilbake, så jeg tror jeg må vente litt til. Jeg får en uro i kroppen hver gang jeg tenker på at jeg kanskje skal prøve å lage noe enkelt igjen, en lommelerke eller noe annet smått prege arbeid. Skinnarbeidet er noe jeg har elsket i mange år, det har gitt meg mye selvtillit og mestringsfølelse, men så forsvant den sakte men sikkert helt til jeg bare satt og gråt og ikke ville vise frem noe annet enn noen øredobber jeg lagde. Enkle ting som ikke krever så mye kunnskap eller kreativitet. Jeg har skrevet litt om det tidligere som du kan lese om her.

Jeg har egentlig null peiling på planter, men jeg liker å jobbe i hagen, så selv om jeg ikke kan de latinske navnene, eller de norske, så koser jeg meg med å se de vokse å gro. Noe dør, og noe blomstrer og gror år etter år. Jeg er ikke helt sikker på om de overlever denne flyttingen jeg har drevet med i helgen, men jeg håper det. Kjærest ville bygge en ny steinmur rundt det ene blomsterbedet, og da fant jeg ut at jeg skulle flytte noen planter med det samme. Jeg håper bare at det meste overlever, hvis ikke så er det alltids noen nye stauder å få kjøpt.

Jeg tror nok det blir lite hagearbeid i dag, ryggen er ikke i godt humør og det knurres godt der bak. Men jeg skal prøve å holde meg i bevegelse så den ikke låser seg helt, selv om jeg egentlig kunne tenkt meg en hel dag på sofaen akkurat nå. Med sjokolade.

-klem fra Nina