Jeg har behov for å være helt alene noen timer i løpet av uken, jeg blir veldig sliten av lyder og bråk. En knirkende stol ved matbordet kan være nok til at jeg kjenner at jeg må lukke øyene og puste rolig. Telle til 100.
I dag kjenner jeg et ekstra stort behov for å være litt alene, uten en lyd. Etter en helg med rimelig høyt støynivå kjenner jeg at den minste lyd kan gjøre meg frustrert. Kjærest prøvde å snakke til meg før han dro ut, men alt jeg vil ha er stillhet. Ikke en eneste lyd. Jeg skjønner at jeg kan virke grinete når jeg er slik, men jeg er bare sliten i hodet og klarer ikke konsentrere meg. Jeg orker ikke prate. Hver eneste lyd vibrerer i ørene mine, og den jævla klokka som henger på veggen tikker høyere og høyere for hvert sekund. Den gamle opptrekkbare veggklokken henger bare pynt, den fikk den sikre død etter et ding for mye for en stund siden. Kjærest savner at den dinger på hel og halv time. Det gjør så absolutt ikke jeg.
Jeg blir så stresset av mye lyder rundt meg. Jeg vet ikke om det har en sammenheng med angsten min, men jeg mistenker det. Jeg har googlet det flere ganger men det stemmer ikke helt. Jeg googler ofte, burde vel ikke gjøre det, kan få helseangst av mindre. Jeg har skrevet innlegget Dr.Google og hypokondri om det å Google symptomer tidligere. Jeg har mye vondt i ørene mine og har vært til legen for undersøkelse, legen fant ikke noe galt, selv om det kjennes ut som noen sitter inni der og hamrer og banker. Karius og Baktus som har bommet litt på hvor de skal banke på kanskje.
Jeg har ikke hatt det slik hele tiden, jeg vet egentlig ikke når det ble slik. Jeg har vært plaget med “svosje” lyder innimellom når jeg har hatt rask gange, men jeg tenkte det kanskje var gjennomtrekk eller fordi jeg er raskere enn Flash (en superhelt som beveger seg veldig raskt for de som ikke kjenner til han). Kommer det av alderen? Har jeg blitt en gretten gammel dame som ikke tåler en lyd fra verken barn eller naboer? Næh, så ille kan det ikke være. Kanskje det bare er slik som med en PC? Går den varm så er det bare å slå av og la den hvile en stund. La den kjøle seg ned litt. Jeg trenger ikke så lang tid på å kjøle meg ned, noen timer er nok, men da må det være helt musestille også.
– En stille klem fra Nina
Virker som vi har litt forskjellig, men samtidig litt like plager.
For min del er det ikke slik at jeg får vondt noe sted. Verken i ørene, eller andre områder.
Men jeg har asperger syndrom, og derfor ganske betydelige utfordringer med å sortere ut bakgrunnslyder som nettopp det.
Det har sine psykiske utmattede prøvelser når jeg leier en sokkelleilighet med naboer ganske tett på flere timer i døgnet…. Leter etter nytt bosted nå, men det er ikke lett. Og det ekstreme fokuset på dette tar stadig og spiser opp mer og mer av livsgnisten desto lengre tid som går. xD
Uff, ikke bra at det tar livsgnisten utav deg. Håper du får en ny leilighet snart så du slipper å gå å bruke så mye energi på det. Du må ikke gi opp 💪❤️
Takk 💖 og det samme til deg også.
Alt ordner seg, som min til tider altfor positive pappa bruker å si.
Jeg har det slik med bestemte lyder, slafsing, isbilen, lyder som ikke er ment for å behage, men som gjentar seg og gjentar seg… den jævla isbilen kommer jeg til å ta en dag, hahaha!!! Ikke så glad i absolutt stillhet heller, men musikk etter humør… i dag er det gamle Sandra (du vet hun tyske med «Secret land» og «Johnny Wanna live»), hun er også en av stemmene i Enigma. Veldig behagelig i dag 😜
Hver minste lille lyd irriterer meg når jeg har slike dager, jeg klarer ikke høre på musikk engang, og det sier litt om hvor sliten ørene mine er. Isbilen er jo helt himmelsk å høre lyden av :p Enigma er det lenge siden jeg har hørt på, det må jeg teste ut igjen 😀