I dag er 1 år siden jeg skrev mitt første blogg innlegg, og det er også min brors bursdag.
Jeg husket ikke at det var hans bursdag den dagen jeg satte meg ned for 1 år siden og ville bli kvitt de mørke tankene, og den jævla skyldfølelsen. Skyldfølelsen for at han tok livet sitt har jeg levd med i mange år, men nå er den mikroskopisk.
Ikke helt borte, men heller ikke så intens sterk som den har vært i så mange år.
Bloggen, åpenheten og ærlighet om de mørke tunge tankene og følelsene, har reddet meg på så mange måter. Jeg har fremdeles tunge og mørke dager, men de er ikke i nærheten av så mørke som de har vært. Jeg har fått en mye bedre og lettere hverdag, og jeg tror de rundt meg også har det litt lettere, for det kan være vanskelig å være pårørende til noen med psykiske lidelser og traumer. På mange måter.
Kjæresten min, Ståle, mister sin nattesøvn når jeg har de tunge dagene. Han våkner av at jeg ligger urolig og snakker/gråter i søvne. Ikke så langt unna at han har våknet med en blåveis eller to. Det flakser vist både ben og armer på kryss og tvers.
Nå har det vært en periode der jeg har hatt det litt tungt igjen, det er mye tanker og angsten er sterk. Den angsten er ikke så lett å roe, jeg har lært meg et par knep, men på natten herjer alt av tanker fritt. Jeg gnisser mye tenner og klapper sammen kjeven som en hissig hund som vil angripe. Mulig det er det jeg prøver på også. Angripe. Jeg vet ikke. Kanskje jeg biter det i meg, slik jeg har gjort i nesten hele mitt liv.
Jeg våkner med store smerter i kjeven og en tilsvarende hodepine, og stakkars Ståle er både trøtt og bekymret for meg.
Tidligere har jeg nok vært stille og nektet å snakke om hva jeg drømte om, bare kjent på en ekkel og utmattende følelse.
Sorg. Skam. Skyld. Trist. Tom. Mørk.
Selv om jeg kanskje ikke husket på drømmen, så var de følelsene der. Kanskje har jeg virket sint og fravisende også, alt annet enn å vise hvordan jeg egentlig følte det.
Den berømte masken var på.
Nå har jeg blitt flinkere til å snakke om det, og det har gjort min, og forhåpentligvis de rundt meg, hverdag så mye lettere og bedre. Jeg kan snakke om hvordan jeg har det inni meg. Høyt.
Høyt til fremmede mennesker også. Tenk det da! Jeg, som løy og sa jeg var enebarn, for å unngå en samtale der bror kunne bli et tema. Nå kan jeg faktisk snakke om han uten å gråte i tunge bekker. Ja, det er fremdeles tungt, og det er vanskelig, men det er så mye bedre enn å tie om det.
Jeg lagde meg Snapchat for en stund siden, og der har jeg greid å snakke om hvordan jeg kan tenke, og hva det gjør med meg. De gale tankene jeg trodde jeg var helt alene om viser seg at det er jeg ikke. Langt ifra. Det er kjempeskummelt å snakke enda, spesielt det å se meg selv, men det går bedre for hver gang, og jeg føler meg litt tøffere for hver gang jeg greier å snakke. Noen ganger blir det svært mye tungekrøll, men jeg har lært av de andre damene på Utskudda at det gjør ingenting. Le det bort og prøv på nytt.
Utskudda er en Snapchat kanal jeg har blitt fast gjest på, og jeg føler nesten jeg har fått meg en ny familie som vil ta vare på meg og godtar meg akkurat slik jeg er. Fantastiske damer.
Alle de flotte som følger meg på min egen kanal, de får meg til å le, gråte og ikke minst lære meg nye ting. Jeg har møtt mennesker som virkelig vil prøve å lære meg å forstå ting jeg ikke helt klarer å skjønne, og de gjør ikke narr av meg eller får meg til å føle meg dum. Jeg har følt meg nok dum.
Alle dere som har kommentert og sendt meg meldinger, heiet på meg og løftet meg opp. Sendt meg kloke visdomsord og sendt meg kjærlighet. Jeg vet jeg sier det ofte, men jeg mener det virkelig, jeg tror ikke jeg kunne klart det uten dere fantastiske menneskene som støtter meg.
Dette ble kanskje et langt og rotete innlegg, men tankene mine flyr litt på kryss og tvers akkurat nå og jeg ville bare takke alle dere som heier og løfter, ikke bare meg, men alle som fronter psykisk helse. Det er så godt å se alle de som heier og blir heiet på. Løft hverandre opp, og ikke bryt hverandre ned.
Åpenhet redder liv ❤️
#snakkdetihjel
Stor klem fra Nina