Livet med angst

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, det ble en lengre pause enn jeg hadde tenkt. Tiden flyr av gårde og jeg har bare ikke tatt meg tid til å skrive noe.

 

Livet med angst er ikke så enkelt, hverken for meg eller de jeg bor med. Jeg har kommet inn til behandling hos DPS, men ikke før slutten av August. Jeg er egentlig veldig forundret over at det er så lang ventetid, spesielt med tanke på at jeg har vært der i flere runder tidligere og sist gang med sterke selvmordstanker.
De streiftankene om å avslutte livet er der enda, men de setter seg ikke fast slik som de gjorde for bare et par år siden.  Jeg klarer å vente til slutten av August for time, akkurat nå tenker jeg «fuck it», jeg klarer meg selv uten medisiner og behandling. Men jeg vet at det kommer mørkere dager og det er de jeg trenger hjelp med. Det er altfor lang ventetid for å få psykisk helsehjelp, det er det regjeringen burde fokusere på med sin nullvisjon for selvmord.

 

Angsten min og de rare tankene mine setter så mange stopper for meg. Bare det å gå på et ukjent toalett er ekstremt vanskelig for meg. Går og holder meg som et lite barn, og det slår seg selvfølgelig i magen og jeg blir i ekstra dårlig humør. Jeg prøver å gå på toalettet men det låser seg helt fullstendig. For noen år siden klarte jeg ikke i det hele tatt å gå på et offentlig toalett, nå kan jeg i alle fall tisse hvis det ser rent nok ut, men aldri i verden nummer to. 

 

Det sier seg selv at det blir vanskelig å være lenge borte fra det trygge hjemmet vårt. Ikke tør jeg kjøre bil på veier jeg ikke kjenner, og jeg får panikkangst av å være alene på en ukjent plass. Som vanlig viser angsten seg som sinne og det kan fort bli konflikter av slikt. Heldigvis tror jeg kjærest vet når det er angst og når jeg virkelig er sint, men det har ikke bestandig vært slik.
Åpenheten om angsten både for meg selv og til andre har vært til stor hjelp, og de fleste rundt meg skjønner meg mye bedre nå når jeg er så åpen. Åpenhet hjelper virkelig, jeg skulle bare ønske at det fjernet all angst med å være åpen, men det krever nok litt mer enn det. 

 

#snakkdetihjel

 

 

 

Klem fra Nina

Skrivesperren løsnet

Nå er jeg endelig i gang med boken min, men det blir noe helt annet enn det jeg skrev i innlegget Hjernevasket – min bok.

 

Jeg har gått vekk fra å skrive en selvbiografi, og heller skrive den som en roman. Det blir en blanding av virkelige hendelser og fiksjon, og det tror jeg blir den beste løsningen for min del. Fikk mange gode tips og råd i går om hvordan jeg skal gå frem for å skrive boken min, så nå er det mye lettere å komme i gang. Jeg tror ikke boken blir ferdig med det første, men jeg er så lettet for at jeg endelig har en god start og at jeg er i gang.

 

Det har virkelig hjulpet meg masse å skrive her på bloggen, jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger fra alle dere som leser bloggen min. Det har gitt meg styrke og en dose selvtillit, det har jeg ikke hatt på veldig lenge. Så tusen takk til alle dere som har heiet på meg og gitt meg styrke til å fortsette å være åpen. Jeg blir nok litt mindre å se her fremover, mye å gjøre i ukene som kommer, og det blir lite tid til skriving når tvillingene går ut i sommerferie. Men jeg kommer til å stikke innom og oppdaterer litt, og spre åpenhet om psykisk helse. Det er min hjertesak og det kommer jeg aldri til å slutte med.

Ønsker dere alle en god sommer.

 

 

Klem fra Nina

Hjernevasket – min bok.

 

Hjernevasket

 

Jeg skulle så gjerne ønske det var mulig å gå tilbake i tid, rette opp i alle feil, forhindre at ting skal skje. Fjerne alle vonde minner og bare beholde de gode. Men det går ikke.

 

Jeg har glemt, eller fortrengt, mange av de vondeste minnene. Jeg tror det er som en beskyttelse for meg selv, at jeg ikke skal huske på absolutt alt. Har jeg husket på alt, tror jeg ikke at jeg kunne sitte her i dag, det hadde blitt altfor vondt. De streiftanken som er innom når dagene er litt tunge, de tankene om å ikke leve lenger, de ville vunnet over meg.

 

Enkelte minner er som limt fast på hornhinnen, og uansett hvor mye jeg vil glemme så klarer jeg det ikke. Det er som om det skjedde i går, men det er 30 år siden. Jeg husker så godt at han satt på gulvet ved sengen min og holdt i hånden min, han var så full at han ikke greide å snakke forståelig. Jeg ble sint og ba han gå ut av rommet mitt. Ba han ryke og reise og dra en viss plass.

 

Ville han si farvel?

 

Dagen etter var han død, storebroren min tok et valg, han ville ikke leve mer. Jeg husker nesten ingenting fra den dagen, hverken før eller etter at vi fant han død. Jeg vil ikke prøve å huske flere detaljer heller, jeg klarer det ikke. Jeg vet at jeg øyeblikkelig tenkte at det var min feil. Hadde jeg bare kunne snakket med han den natten før, så kanskje han ville valgt livet istedenfor. Jeg var skyld i min brors død. Det var min sin feil.

 

Jeg trodde selvmord var smittsomt, vår onkel tok selvmord bare 2 år før bror, og jeg var overbevist om at slike tanker var smittsomme. Det skulle heller ikke snakkes om, hverken selvmordene eller sorgen. Men det skulle legges skyld. Min bror tok ikke sitt eget liv, det var et mord. Men morderen var min far. Jeg ble sakte, men sikkert hjernevasket til å tro at det ikke var et selvmord, det var min egen pappa som tok livet av min bror. Min halvbror. Jeg bet på agnet, var det ikke selvmord så var det ikke min skyld at han var død.

 

 

Jeg vet ikke om dette er starten på boken, eller om jeg skal ta det fra en annen vinkel og begynne helt annerledes. Jeg tar imot gode råd og tips og tilbakemeldinger.

 

 

-Nina

 

 

Nedlatende svar fra NAV

 

 

Jeg er medlem i en gruppe på Facebook som heter AAP aksjonen. Der inne er det mye hjelp og støtte å få for både de som er under AAP, er sykmeldt eller uføretrygdet eller rett og slett bare under NAV.

 

I går ble det lagt ut et vedtak noen hadde fått fra NAV etter å ha søkt om nødhjelp til strømregning. Strømmen var koblet av, og som vi alle vet er strøm en nødvendighet. Dette er svaret søker fikk fra NAV.

 

 

«Det er nå sommer og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve. Videre er det muligheter for å grille mat ute nå. Kanskje kan du låne deg en grill om du ikke har en selv, slik at du kan lage deg middager uten å være avhengig av elektrisitet i hjemmet. Det ligger per 09.06.21 også flere griller på finn.no som gis bort i nærområdet. Videre kan du drikke saft/vann fra springen hjemme, slik at du ikke er i behov av kjøleskap for å få i deg drikke i disse sommerdagene. Du er i tillegg enslig og har heller ikke hjemmeboende barn som må hensyntas spesielt i din situasjon. Kanskje har du også bekjente som du kan låne penger av fram til du får din uføretrygd utbetalt igjen, slik at du eventuelt kan betale strømrestansen før uføretrygden utbetales den 17.06.21.»

 

 

Jeg har stort sett vært under NAV hele mitt liv, og jeg har aldri sett et så nedverdigende og svært lite empatisk svar på en søknad. Det er et tungt steg bare det å innse at du har havnet i en økonomisk krise, og at du trenger hjelp for å komme deg ut av den. Et slikt svar fra NAV er helt uakseptabelt, og jeg skjønner ikke hvordan en person som skal hjelpe andre mennesker i en nødssituasjon kan sitte slik på sin høye hest og se ned på en person som ber om hjelp. Det er så nedlatende og frekt.

 

Leder i AAP gruppen jeg er medlem i på Facebook hadde fått tilsendt dette vedtaket og hun la det ut i gruppen i går,  flere kastet seg rundt og kontaktet media. Nå ser jeg VG har laget en reportasje om det, og jeg tror faktisk ikke dette har skjedd uten denne gruppen, så har du problemer med NAV anbefaler jeg deg på det sterkeste å melde deg inn. Der er det mye gode råd og hjelp å få, og jeg tror ikke denne personen hadde fått igjen strømmen sin og en beklagelse fra NAV uten hjelp fra denne gruppen.

 

Legger ved link til artikkelen VG har skrevet Ufør mistet strømmen: NAV foreslo lån av grill – VG

 

Nina

Livslang skrivekløe

Redaktør Anders Mehlum var min tipp oldefars bror.

 

 

Det regner og blåser her, så det er atter en inne dag. Jeg kunne sikkert kledd på både meg og unger og tatt oss en tur ute, men det frister så lite. Jeg vil helst ikke bli syk akkurat nå, er så mye som skal skje uken som kommer.

 

Jeg skal prøve å sette meg ned og skrive litt på den boken jeg har prøvd å skrive i så mange år. Bare jeg klarer å komme i gang. Hvor mange ganger jeg har prøvd å skrive bare den første setningen i boken har jeg mistet tellingen på. Hvor vanskelig skal det være å skrive en bok da? Jeg må ta meg sammen hele tiden her på bloggen for å ikke skrive så altfor mye og altfor langt. Men en setning på en bok jeg har hatt i tankene mange år?! Neida.. Det er akkurat som at både fingre og hjerneceller stivner i skrekk. Det er altfor skummelt. Jeg begynte på et utkast for noen år siden,  jeg leste igjennom det for noen uker siden og likte ikke noe av det. Det var bare rot og usammenhengende. Det var vel derfor jeg la den på hylla, jeg får ikke til en god flyt.

 

Her på bloggen er det mye lettere,  det er bare å skrive og dele opp i flere innlegg, det trenger ikke være så god flyt heller. Jeg liker veldig godt å skrive blogg, jeg tror ikke andre SoMe passer så godt til meg. Instagram er for mye bilder og lite tekst, YouTube, Snapchat og TikTok er helt uaktuelt, selv om jeg gjerne kunne tenkt meg å snakke om psykisk helse, så er jeg så innmari lite glad i å se meg selv. Det er tryggest å skrive og ikke snakke enda, men jeg vet at jeg klarer det, det beviste jeg da journalisten var her på besøk for reportasjen av meg i avisen. Det er tryggest å skrive. Selv om jeg kanskje ikke er forfatter materiale har jeg litt forfatter blod i meg, det er veldig langt bak men det er morsomt likevel. Min tipp oldefars bror, Anders Mehlum var en kjent forfatter og redaktør for bladet Nu.

 

 

Redaktør Anders Andersson Mehlum

 (5. august 1848–11. august 1942) var ein norsk bladmann og forfattar frå Skaun i Sør-Trøndelag. Han levde ugift.

Mehlum var son til ein leiglendingsbonde. Sjølv tok han eksamen ved Klæbu seminar og var ei tid lærar i Nordland. Sidan var han journalist i Morgenbladet i Kristiania og redaktør av Drammens Blad og Kristianiaposten. Frå 1896 til 1932 gav han ut det «originale» vekebladet Nu, ein publikasjon som skulle «fremme fædrelandkjærlighed, urbanitet, sandhed og ret». Her formidla han mykje «smånytt» frå tallause ferder rundt om i bygdene på Austlandet, mest frå Hallingdal.

Mehlum gav ut boka Nordlandsliv i 1888, sju hefte med Hallingdal og hallingen åra 1891 og 1893 og boka Karen og Nils i 1938.

Anders Mehlum – Wikipedia

 

 

 

 

 

Klem fra forfatterspire Nina

 

Brosje i steinbit skinn

Ikke helt fornøyd enda, men det kommer seg.

 

 

Skulle egentlig gjøre litt nyttig hagearbeid i dag, men det bøtter ned innimellom sol gløttene, så jeg holder meg inne. Blir rimelig kjedelig å gå inne, så jeg fant ut at jeg skulle se litt mer på brosjen jeg holder på å lage til min fremtidige fantasidrakt.

 

Fantasidrakten min har jeg egentlig veldig klar i hodet, men jeg kjenner meg selv såpass at det blir mange forandringer underveis. Kommer sikkert til å lage en annen brosje også, det er faktisk litt moro å fikle litt med skinn igjen. Mange måneder siden jeg begynte å lage denne, så det går ikke akkurat så fort. Jeg unngår jo hobbyrommet mitt for det meste, det har jeg skrevet litt om i innlegget Mestringsfølelsen som forsvant.

 

Brosjen har jeg lagd av vegetabilsk garvet natur lær og steinbit skinn. Steinbit er et veldig fint fiskeskinn å se på, og det er veldig solid. Steinbit er min favoritt fisk på matfatet, det er få fisker som slår den. Den nest beste fisken til meg er uer, eller uggur som jeg er vant til å si. Jeg vet ikke om den egner seg til å garve, men det har vært morsomt å prøve, den har jo en nydelig farge. Jeg prøvde å garve et elgskinn for noen år siden, og det gikk ikke så godt, ryggen kollapset helt og jeg hadde problemer med å gå i lang tid pga smertene. Vet du ikke hva garving er, så kan du lese her.  Jeg skal aldri prøve å garve så store dyr igjen, men det har jo vært morsomt å prøve å garve sine egne fiskeskinn. Jeg er en elendig fisker, og får som regel ingenting unntatt når jeg pakker bolle eller pølsebrød rundt kroken, så da må jeg få noen til å fiske for meg hvis jeg skal prøve å garve selv. 

 

 

 

Må bestille meg noen mindre og større “pynt” så jeg kan se om det passer bedre.

 

 

 

Klem fra Nina

Hytta i treet

 

 

Er det noe jeg kunne tenkt meg så er det en overnatting i denne hytta, men jeg vet ikke om angsten min er like ivrig. Jeg føler meg helt splittet med denne angsten min, for jeg vil, angsten vil ikke. Kanskje det blir en overnatting til neste år når jeg forhåpentligvis har fått angsten litt på plass igjen. 

Jeg har aldri likt høyder, kjærest må vaske de vinduene som man må opp i tre trinn i en stige på. Hele meg skjelver og jeg blir svimmel for den minste høyden. Derfor er jeg litt forundret for at jeg har hatt så lyst til å overnatte i denne hytta i mange år. Men det ser jo helt magisk ut, ikke sant?

 

 

 

 

 

Dette skriver de på sin egen nettside:

Overnatt i Trøndelags første tretopphytte beliggende 550 moh. og 7 meter oppe i furutrærne i Soknedal, kun 1 times kjøretur sør for Trondheim og med lett atkomst fra E6. Helt for seg selv og langt fra annen bebyggelse ligger alt til rette for å nyte naturen og stillheten! Hytta sto ferdig i juni 2017, og kan bookes året rundt. Fra sommersesongen 2021 står ei splitter ny aktivitetsløype for barn og unge klar til bruk.

Tretopphytta er plassert 7 meter over bakken og har veranda med trygt og solid rekkverk hele veien rundt. Sovehemsen ligger hele 10,5 meter over bakkenivå! På verandaen i front er det et stort utebord med 8-10 sitteplasser, og med flott utsikt til skog og fjell. Bålpanne og gassgrill står til disposisjon. Området rundt hytta har et rikt dyreliv, og oppe på verandaen har man småfugl og ekorn helt inntil seg. Fuglefrø står tilgjengelig slik at alle kan mate fugler og ekorn. Om morgenen kan man også være heldig å få se rådyr eller elg passere på bakken.

 

 

 

 

 

 

Vil du lese mere om denne fantastiske hytta i treet kan du sjekke ut siden deres https://www.hyttaitreet.no/

 

 

Klem fra Nina

Latterlig lav straff for seksuelle overgrep

Det skal bli strenger straff for deling av krenkende bilder eller videoer med opp til 2 år i fengsel. Det er jo kjempebra, for all del. Men hva med straffen for seksuelle overgrep? Pedofili? 

 

“Allerede i sommer kan straffen bli strengere og regelverket tydeligere for deling av krenkende bilder eller filmer. Strafferammen kan øke til fengsel i to år som gir et viktig signal om hvor alvorlig dette er for de som rammes – og hvor store konsekvenser det kan ha for de som deler.
– Når noen tar fra deg kontrollen over private bilder eller filmer og deler med andre uten din tillatelse kan det oppleves krenkende og være en stor påkjenning over tid. De som utsettes vil nå bli bedre beskyttet av et strengere lovverk som forebygger for det vi vet kan føre til psykiske lidelser. At straffen blir skjerpet for de som deler gir i tillegg et tydelig signal om hvor ansvaret for delingen ligger, sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.”
-kopiert fra Rådet for psykisk helse sine sider

Vet dere straffen for seksuelle overgrep?

§ 192. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom a) den seksuelle omgang var samleie, eller b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

§ 193. Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år

§ 194. Den som har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 6 år.

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år.

§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år.

§ 197. Den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

§ 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes med fengsel inntil 1 år.

§ 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.

§ 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) – 19. kapittel. Seksualforbrytelser1 – Lovdata

 

 

Er det bare jeg som ble forferdelig kvalm og uvel nå?

Noen av disse paragrafene kan gi høyere straff dersom overgrepet har skjedd på en særdeles krenkende måte eller i felleskap av andre osv, men det tror jeg skjer ekstremt sjeldent. 

 

En mann i Trøndelag har gjort overgrep mot over 40! jenter, og fikk 10 år forvaring. “-Det dreier seg både om nettovergrep og fysiske møter. Mannen er i alt dømt for 73 straffbare forhold, hvorav 72 gjelder seksuallovbrudd.”

 

Jeg kjenner det koker i hele meg, og det er på høy tid at strafferammen for seksuelle overgrep blir strengere. Det er et hån mot oss som er offer for seksuelle overgrep! Jeg har full forståelse for at det er vondt å få bilder og videoer delt, jeg ville ikke likt det selv. Men vi som har blitt misbrukt som barn føler oss også ekstremt krenket, og jeg vil påstå at jeg er krenket og ikke minst såret over så lav strafferamme for seksuelle overgrep. Noen tok ifra meg kontrollen over mitt liv. Noen misbrukte meg.

Jeg må avslutte her, men til slutt vil jeg linke til noe som jeg ikke var klar over før jeg begynte hos DPS for 5 år siden, nemlig voldsoffererstatning.

Søknadsskjema – KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING.

Det er en lang behandlingstid, og det krever en god del dokumentasjon, og en erstatning leger ikke alle vonde traumer og sorger, men det er et lite plaster på såret. Jeg fikk hjelp av DPS og advokat. Mange har krav på fri rettshjelp, og det er å anbefale. Lykke til.

 

#snakkdetihjel

 

Klem fra Nina

 

Tid for hage – min frihet

Lucifer venter spent på at ripsen skal bli moden. Kart var vist ikke så godt.

 

 

Ettersom innlegget Uføretrygdet og lat har fått så mye oppmerksomhet passer det vel fint at jeg deler noen bilder fra hagen i dag. Jeg har ikke fått gjort stort i hagen denne uken, formen har vært så som så og jeg må holde meg unna solen på grunn av sol eksem. Men jeg har sneket meg ute innimellom solstrålene og tatt noen fine bilder om ikke annet. Luket litt skvallerkål som jeg aldri blir kvitt. Jeg vet det er en såkalt “nyttevekst”, men ikke søren om jeg spiser den irriterende grønne veksten der.

 

 

 


Skulle gitt plommetreet vårt litt ekstra pleie og omsorg, for det vil av en eller annen grunn ikke gi oss frukt enda det er 8 år gammelt. Har fått tips om at det kanskje ikke har god nok jord der det står, vi har mye leire, så det er godt mulig. Det er for varmt til å spa opp rundt og legge på ny jord, så det må bare vente. Noen mente også at det bare blir frukt på grener som er loddrette. Jeg har null peiling, men det er litt kjedelig at det ikke gir oss noen frukt.

 

 

Jeg har samlet inn litt gressløkblomster for å legge til tørk. Det er så godt å finne frem til vinteren, en liten smak av sommer i salaten.

 

 

 

Kjærest har vært på eggjakt, hønene våre har lagt mistenkelig lite egg i det siste. Akkurat disse eggene må ha vært fra i fjor, for det luktet ikke godt. Snakk om å miste lysten på å spise egg. 

 

 

Disse fant kjærest under en busk bak hønsehuset. Late høner.

 

 

 

Jeg er veldig glad i blomster overalt i hagen, men er skikkelig dårlig på hva de heter. Denne vakre klematisen er kjærest sin favoritt, så den nevner han ofte nok til at jeg husker på hva den heter. Jeg kommer som regel på flere navn ettersom plantene vokser opp, samt at jeg googler og er med i et par hagegrupper på Facebook. Det er ikke så viktig for meg hva de heter heller, men det er kjekt å vite når jeg skal gi de litt ekstra omsorg. Hønsegjødsel skal de fleste få en liten “dært” av i løpet av sommeren.

 

 

 

Klematis er så vakker å se på

 

 

For et par uker siden fikk vi dette opp/ned treet. Det sto i annonsen hva det het, men jeg klarer ikke å komme på det. Det er vist giftig, så forrige eier ville ikke ha det i hagen sin. Det er så stilig, og jeg blir aldri lei av å se på det.

 

Det er fine gule blomster på det

 

 

 

Husker heller ikke hva disse heter men noe med soleie, det er jeg rimelig sikker på for de ligner veldig på de på bildet under her.

 

 

 

Duppsoleie som vi fikk fra kjærest sine besteforeldre. Jeg er så glad i denne planten. I år har den ikke vokst seg så stor som den bruker, så jeg må gi den litt ekstra pleie i år

 

 

 

Det var litt av vår hage, og mine favoritter. Har du gode tips om hage og stell så tar jeg veldig gjerne imot. Jeg har en rabarbra plante som ikke vokser noe i år, den skjønner vi ingenting av, den blir vel flyttet en dag solen ikke er så sterk. Kos deg i hagen hvis du er så heldig å ha en, og hvis ikke så kos deg likevel.

 

 

Klem fra Nina

 

 

Trøstespis litt nå, tjukka.

Ofte tar jeg meg selv i å komme på en negativ kommentar noen har sagt til meg en gang for lenge siden. Og jeg sitter og funderer over hva de mente og ikke minst om de hadde rett? Var det egentlig negativt ment, eller er det jeg som overtenker og tror alle ser like negativt på meg, som jeg gjør selv? Jeg prøver hardt å tenke på noe annet, skyve vekk og bytte fokus, men det er som klistret fast og det skal hakkes på. Hvorfor gjør jeg slikt? Jeg vil ikke rakke ned på meg selv, jeg vil være glad i meg selv.

 

 

I går var jeg på butikken, og jeg fikk mye angst igjen, som vanlig. Jeg ble plutselig oppmerksom på at jeg gikk og sa høyt til meg selv hva jeg skulle handle, det var jo hele 3 ting som sto på lappen som jeg hadde rotet bort. Etter jeg ble oppmerksom på at jeg gikk der og snakket høyt for meg selv, begynte selvfølgelig tankekjøret for fullt.

«Alle ser på deg. Alle ser rart på deg. Du ser jo helt gal ut der du går og snakker med deg selv. De har jo sikkert lest avisen og sett artikkelen som sto om deg, de tenker sikkert at du bare er oppmerksomhetsjuk. Den blusen du har på deg er forresten 2 nummer for liten og den kler deg ikke.. » osv osv…

 

 

Jeg blir så sliten. Jeg blir så lei av at jeg stadig tar meg selv i å være så slem med meg selv.  Snakke meg selv ned. Men jeg greide å ta meg sammen og fokusere på å handle grønnsaker og ikke sjokolade. Det var en seier for meg faktisk, det at jeg ikke kjøpte en sjokolade eller noe annet jeg kunne trøkke i meg i bilen på tur hjem. Det høres kanskje rart ut for noen, eller for mange, men jeg gikk stolt ut av butikken uten noe søtt. Jeg greide å la være å trøstespise, jeg greide å la være å pakke i meg søtsaker samtidig som jeg klemmer hardt rundt valkene på magen. Psykisk selvskading er noe jeg har drevet på med i mange mange år. Det er en seier for meg å bryte ut av den onde sirkelen. Jeg har en lang vei å gå enda, men jeg vant i går.

 

 

Jeg skal ta bedre vare på meg selv, like meg selv bedre. Det har jeg lovt meg selv, og det løftet skal jeg holde.

 

 

Nå skal jeg nyte hagen min med god samvittighet og tenke på hva jeg har fått til her i livet, ikke henge meg opp i hva jeg ikke klarer, eller hva jeg feiler med. Jeg er god nok. Jeg ser stadig nye lyspunkt, og jeg lærer nye måter å se meg selv på via bloggen min. Kanskje jeg når målet mitt, kan jeg skrive meg frisk ?

#snakkdetihjel

 

Klem fra Nina