Jeg gleder meg sjukt mye til å endelig dra på soppjakt igjen. I år skal jeg hive meg på jakten etter skarlagen vårbeger, og jeg vet av et par plasser jeg har sett den tidligere. Det er en merkelig greie jeg har, jeg har null stedsans og hukommelse værre enn en gullfisk, men jeg kan huske omtrent nøyaktig hvor og når jeg fant en sopp.
Jeg har ikke plukket den tidligere fordi det er ikke så lenge siden den ble merket som en god matsopp, men likevel husker jeg hvor jeg så den sist. Skarlagen vårbeger er jo ganske så lett å kjenne igjen, og jeg synes den ser ganske så fristende ut.
(bilde og tekst lånt fra snl.no)
Jeg liker ikke å gå alene i skogen, jeg kan rote meg kraftig bort, men det er vel fordi jeg går med nesen langt nedi bakken for å studere sopp og lete under mosen etter skatter. Mannen min sier jeg må løfte blikket opp og se etter kjennetegn på hvor jeg er, men jeg foretrekker at han er med meg.
Edderkopper og andre små ekle dyr, som jeg ellers er ganske redd, eksisterer omtrent ikke når jeg får på meg soppbrillene mine. Alt som betyr noe da er å studere og plukke mest mulig sopp. Jeg går nesten bestandig med en hettegenser med hetten godt over hodet for å unngå kryp i håret, men er det en edderkopp ved soppen jeg skal plukke så gjør det meg ingenting.
Jeg er vel det man kan kalle for soppgal, og jeg får veldig mye god informasjon for ting man kan høste innpå denne siden.
Veldig dyktig mann som plukker og høster mye fra naturen. Helt utrolig hvor flink han er. Har fått mye gode tips av å følge han. Han legger også ut YouTube videoer der man lett kan lære seg sikre sopper. For er det noe som er viktig før du legger ut på soppjakt så er det at du vet 100% sikkert hva du plukker.
Jeg liker forresten ikke å spise sopp, så det meste blir gitt bort men steinsopp er noe av det jeg kan spise litt av. Jeg kan like smaken på sopp, men ikke konsistensen.
Jeg har mine faste sjekkeplasser for de fleste soppene, alt etter hvilken sesong det er. Mange tror at soppsesongen begynner til høsten, men den begynner faktisk ganske så snart. Det kommer vel an på hvor soppgal du er, men jeg bruker soppgalskapen min til terapi og det gir meg noe å se frem til. Glede meg til sesongen starter, og lære meg noen nye sopper og kanskje noen andre spiselige nyttevekster.
Så lenge jeg har noen i nærheten av meg i skogen eller jeg går i en skog jeg kjenner godt nok til å gå alene i så nyter jeg stillheten og ikke minst gleden av å finne en sopp jeg har vært på jakt etter lenge.
Hvert år prøver jeg å lære meg noe nytt å sanke, og i år er det sol sagt skarlagen vårbeger. Min første vårsopp, og jeg har store planer om å prøve å spise den.
Mannen min liker mest vanlig kantareller, men det er det nesten litt for kjedelig å plukke nå. De er jo overalt, spesielt traktkantarellen.
