Er det noe som kan flytte fokus fra de dystre tankene, så er det å se hvor det spirer og gror i hagen. Jeg kan som sagt omtrent ikke navnet på noen planter, men jeg stortrives med hagearbeid uansett. For meg gir det mye påfyll når jeg ikke har energi til å gå meg en tur i skogen.

I dag var det for mye mennesker på butikken til meg, igjen, selv om kjærest og tvillingene var med. Han og tvillingene var forresten enige med meg, det var for mange mennesker på butikken i dag. Det hjelper faktisk litt å høre, at det ikke bare er meg.

I dag har jeg bare tuslet rundt og samlet energi.
Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg må ta et kraftig nakkegrep på meg selv. Jeg skal klare å gå ned i vekt, og jeg skal klare å vinne over angsten, med eller uten medisin.
Jeg skal til legen i neste uke, så vi får se hvilke alternativer jeg får. Jeg skal ikke sette meg på bakbena for en ny runde med medisiner hvis hun mener det er det beste for meg. Jeg tror egentlig selv at det er best for meg akkurat nå.

Jeg skal kjøre meg en tur i morgen, presse meg selv og utfordre angsten slik at den ikke vinner. Jeg orker ikke leve slik med så stor angst at jeg ikke kan kjøre meg en tur alene, men slik har det blitt. Og jeg nekter å la det være slik. Jeg skal vinne, med litt hjelp fra legen min. For jeg trenger hjelp.

En får jo nesten lyst til å danse naken i hagen!

Jeg klarer å styre meg, jeg skal danse i kjole og sandaler. Jeg skal danse og vrikke meg rundt, late som jeg danser med en hoftevrikkende Patrick Swayze. “And don’t tell me what to do. Don’t tell me what to say..”

Jeg føler meg helt euforisk når jeg går her og nyter den vakre hagen vår. Jeg føler meg så lettet og glad for at jeg har bestemt meg for å ta grep, få hjelp av profesjonelle, igjen. Jeg tar det ikke som en nedtur at jeg må ha hjelp igjen, jeg ser på det som en redning, og det er godt å kjenne på. Jeg skal endelig få en lettere hverdag. Endelig.

Dansende og lykkelig klem fra Nina <3