I dag startet dagen egentlig veldig bra.
Våknet av meg selv og følte meg ikke trøtt. 
Nesten ingen hodepine, murrer bare litt i tinningen. Kjenner i kjeven at jeg enten har snakket utrolig mye i søvne eller gnisset tenner igjen. Jeg er helt rå på å skjære tenner om natten. Enkelte dager kjennes det ut som jeg har fått meg en knyttneve rett over kjeven fordi jeg har skjært så mye tenner. 

Jeg fikk spesial laget bittskinne hos en tannlege for mange år siden. Jeg syntes det var litt ekkelt med tanke på bakterier etter noen dager, så jeg kokte den. Det tålte den ikke. Plastikken sprakk og smalt opp i flere biter. Det var det. Par tusen kroner rett i dass. Ikke det smarteste jeg har gjort, skal innrømme det. Ikke hele tiden at den der hjernen min fungerer som den skal. Men bra jeg har en god dose humor og kan le av slike ting innimellom. Ikke alltid jeg kan le av mine feilsteg, men slike ting må jeg bare le av. Jeg trodde virkelig at jeg kunne koke den ren for bakterier. Men jeg kokte den antagelig litt for lenge. Jeg bruker som regel å glemme slikt. Jeg har bestilt meg ny bittskinne, en rimeligere versjon fra det store utlandet denne gangen. 

Etter en kopp kaffe og en halvtime med ro for meg selv uten noen form for lyder gikk jeg på badet og klasket på noe sminke. Jeg så ut som Alice Cooper som vanlig etter første runde med mascara, men jeg hadde frøken Bailey Sarian i bakhodet. «Det går fint, det er bare sminke.» Ikke verdens undergang at du søler med mascara, det er helt normalt. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I fjor sommer satt jeg på meg vippe extension, veldig korte, de så faktisk ekte ut. Kunne ikke sette på så lange fordi jeg har ekstremt korte vipper.  Hadde det ikke vært for at jeg er en notorisk øyegnikker og MÅ skure ansiktet mitt i såpe så ville jeg brukt det hele tiden, men det var ubehagelig å få vann på vippene. Men det var veldig deilig å gå å føle seg litt sminket uten å klatte på med den der mascaren. Jeg har prøvd mange slike serum som skal gjøre vippene fantastisk lange og vakre, men det funker ikke på mine. Jeg misliker de superkorte   vippene mine, nesten like mye som jeg misliker mascara.. 

Det ble mye skriverier om sminke gitt, det skal ikke gjenta seg så ofte. 

Jeg hadde en avtale i dag så jeg måtte kjøre bil. Knyter seg litt i magen med tanken på å kjøre bil, det var jo sykt mange rare lyder sist jeg kjørte. Som den bilkyndig jeg er så tok jeg en liten runde rundt bilen og sparket lett i alle dekkene. Jupp! Alt ser bra ut her, bare tut å kjør! 
 

Jeg har på meg AirPods og setter på Spotify. Musikk på øret roer meg ned, samtidig som eventuelle løse bildeler ikke skal gi meg magesår på turen. Valg av musikk på denne turen falt på soundtrack av Dirty Dancing. En av mine aller største yndlings filmer. Den har jeg sett så mange ganger, jeg elsker musikken og dansingen. Valg av musikk angret jeg ganske fort på. Rimelig vanskelig å kjøre bil samtidig som jeg skal sitte og vrikke på meg som om jeg danser med Patrick Swayze. 

Jeg kom meg gjennom en kjapp tur på kjøpesenteret før avtalen min og det gikk greit. Kjente at angsten var der men jeg hadde enda musikken på øret. Var så fornuftig at jeg satt på et annet album så jeg ikke skulle drømme meg helt bort å bryte ut i dans på kjøpesenteret. Det har skjedd tidligere og er vist ekstremt pinlig ifølge barn nr3&4. På gode dager kan jeg ta et par hoftevrikk ute blant andre mennesker hvis jeg hører fin musikk jeg liker, og da gjør det meg egentlig ingenting om andre ser meg. Det er den jeg egentlig er, ikke den redde lille grå musa. 

I dag hadde jeg egentlig bestemt meg for å dra på det lokale kjøpesenteret og bare la angsten få slippe frem, uten at jeg prøver å stoppe den. 

Det var veldig mange som foreslo den metoden til meg etter innlegget om angstkontroll. Jeg tror det kan være en veldig lur måte å få skikk på angsten, men bare tanken på å la den slippe frem uten at jeg skal bruke noen av mine knep for å stagnere den er så utrolig skummelt. 

Jeg blir helt varm i magen og jeg kjenner alt mageinnhold ruller seg sakte oppover mot halsen og setter seg fast som en stor varm klump. 
Jeg får en bitter og vond smak i munnen og hjertet mitt banker i full fart. Det er antagelig nå jeg virkelig skulle satt meg i bilen og kjørt til kjøpesenteret, men jeg klarer ikke. 
Tårene fyller seg opp i øyene mine og jeg prøver så godt jeg kan å holde tilbake. Jeg orker ikke åpne den fossen nå. Hodepinen var sterk allerede da jeg våknet, men nå dundrer det hardt i takt med det raske hjertet mitt. Det lyner fra hodet og nedover i nakken og ut mot skuldrene. Jeg er så lei av smerter. 

Jeg klarer det ikke. Ikke i dag.  

Det er ingen god følelse at jeg ikke klarer å dra alene på et kjøpesenter. Men jeg vet at jeg klarer det på de gode dagene. Jeg har jo mange hode dager der det er veldig lite angst. Kanskje det er godt nok? Må jeg utsette meg for ting jeg ikke vil? Jeg trenger ingenting på kjøpesenteret i dag, men jeg ville bare prøve å komme meg ute blant andre mennesker, helt alene. Men i dag er en av de dårlige dagene. En dag der jeg får hjertebank bare av å tenke på så mange mennesker og støy rundt meg. 

Jeg måtte ut en tur å handle matvarer, men da kjørte jeg til en butikk der jeg vet det er lite mennesker.  Magen veltet seg på bilturen, jeg begynte å tenke på at mannen min kommenterte at kanskje det var noe galt med bilen vår i helgen. Jeg hørte egentlig ikke etter, jeg burde kanskje gjøre det heretter for det er ikke første gang dette skjer. Jeg liker ikke å kjøre bil, så den minste lyd kan starte en reaksjon der hjernen min ser for seg de aller værste scenarioene. 
Jeg hører så mange lyder. 
KLINK-BOiiNG-BooMP-KRRRTzz-EeeEEk   
Bilen rister kanskje litt også når jeg kjenner ekstra godt etter. Kanskje det er et hjul som holder på å dette av? Trekker bilen veldig til høyre nå? Svetten renner og jeg prøver å roe meg selv ned med at hvis det hadde vært noe alvorlig ville han sagt ifra at jeg ikke skal kjøre bilen i dag. 

Hvorfor satte jeg ikke på musikk før jeg begynte å kjøre? 

Jeg kommer meg omsider inn på butikken, og det tar ikke lang tid før det blir glovarmt og jeg sliter med å puste. Jeg tror den klumpen av mageinnhold er på tur opp halsen for jeg kjenner en hinsides illeluktende stank i munnbindet. Etter tannlegebesøket vet jeg at det ikke er noen hull, så det er ikke råtten tann jeg lukter. Jeg blir kvalm og tenker først å ta av munnbindet, men da kommer alle til å se på meg, så det kan jeg ikke gjøre. Jeg får bare holde ut stanken.

Jeg småspringer frem og tilbake for å finne det jeg skal ha fortest mulig, men her har de gjort om butikken så jeg blir stresset og mister helt hodet. Jeg er ikke så god på forandringer, og spesielt ikke de jeg ikke vet om på forhånd. Jeg står litt i mine egne tanker å prøver å huske på hva jeg skulle ha, handlelappen ligger bestandig igjen på kjøkkenbenken. Jeg snur meg litt rundt for å se om jeg kommer på noe vi mangler, og der går det en person rolig forbi meg. Hjertet mitt hopper salto og jeg stønner ut et «wæææ», så den stakkars personen som bare gikk rolig forbi meg ser rart på meg. Rødmen setter seg bom fast i ansiktet, nå er jeg iallfall glad jeg ikke tok av meg masken. Jeg er så innmari skvetten når jeg har disse dagene, jeg har tilogmed reagert slik av mitt eget speilbilde. 

Vel ute av butikken ser jeg at jeg har parkert slik som jeg kan bli mektig irritert over at andre parkerer. Godt over hvitstreken så jeg okkuperer to plasser. Ikke har jeg skrudd av lysene på bilen heller. Er det mulig? 
Heldigvis var det bare jeg som hadde parkert der, men slik parkering er virkelig ikke greit. Jeg skulle holdt meg hjemme, men er veldig glad for at jeg ikke utfordret meg selv til å dra på kjøpesenteret likevel i dag. Det hadde ikke vært greit i dag.