En morgen full av angst

I dag hadde jeg egentlig bestemt meg for å dra på det lokale kjøpesenteret og bare la angsten få slippe frem, uten at jeg prøver å stoppe den. 

Det var veldig mange som foreslo den metoden til meg etter innlegget om angstkontroll. Jeg tror det kan være en veldig lur måte å få skikk på angsten, men bare tanken på å la den slippe frem uten at jeg skal bruke noen av mine knep for å stagnere den er så utrolig skummelt. 

Jeg blir helt varm i magen og jeg kjenner alt mageinnhold ruller seg sakte oppover mot halsen og setter seg fast som en stor varm klump. 
Jeg får en bitter og vond smak i munnen og hjertet mitt banker i full fart. Det er antagelig nå jeg virkelig skulle satt meg i bilen og kjørt til kjøpesenteret, men jeg klarer ikke. 
Tårene fyller seg opp i øyene mine og jeg prøver så godt jeg kan å holde tilbake. Jeg orker ikke åpne den fossen nå. Hodepinen var sterk allerede da jeg våknet, men nå dundrer det hardt i takt med det raske hjertet mitt. Det lyner fra hodet og nedover i nakken og ut mot skuldrene. Jeg er så lei av smerter. 

Jeg klarer det ikke. Ikke i dag.  

Det er ingen god følelse at jeg ikke klarer å dra alene på et kjøpesenter. Men jeg vet at jeg klarer det på de gode dagene. Jeg har jo mange hode dager der det er veldig lite angst. Kanskje det er godt nok? Må jeg utsette meg for ting jeg ikke vil? Jeg trenger ingenting på kjøpesenteret i dag, men jeg ville bare prøve å komme meg ute blant andre mennesker, helt alene. Men i dag er en av de dårlige dagene. En dag der jeg får hjertebank bare av å tenke på så mange mennesker og støy rundt meg. 

Jeg måtte ut en tur å handle matvarer, men da kjørte jeg til en butikk der jeg vet det er lite mennesker.  Magen veltet seg på bilturen, jeg begynte å tenke på at mannen min kommenterte at kanskje det var noe galt med bilen vår i helgen. Jeg hørte egentlig ikke etter, jeg burde kanskje gjøre det heretter for det er ikke første gang dette skjer. Jeg liker ikke å kjøre bil, så den minste lyd kan starte en reaksjon der hjernen min ser for seg de aller værste scenarioene. 
Jeg hører så mange lyder. 
KLINK-BOiiNG-BooMP-KRRRTzz-EeeEEk   
Bilen rister kanskje litt også når jeg kjenner ekstra godt etter. Kanskje det er et hjul som holder på å dette av? Trekker bilen veldig til høyre nå? Svetten renner og jeg prøver å roe meg selv ned med at hvis det hadde vært noe alvorlig ville han sagt ifra at jeg ikke skal kjøre bilen i dag. 

Hvorfor satte jeg ikke på musikk før jeg begynte å kjøre? 

Jeg kommer meg omsider inn på butikken, og det tar ikke lang tid før det blir glovarmt og jeg sliter med å puste. Jeg tror den klumpen av mageinnhold er på tur opp halsen for jeg kjenner en hinsides illeluktende stank i munnbindet. Etter tannlegebesøket vet jeg at det ikke er noen hull, så det er ikke råtten tann jeg lukter. Jeg blir kvalm og tenker først å ta av munnbindet, men da kommer alle til å se på meg, så det kan jeg ikke gjøre. Jeg får bare holde ut stanken.

Jeg småspringer frem og tilbake for å finne det jeg skal ha fortest mulig, men her har de gjort om butikken så jeg blir stresset og mister helt hodet. Jeg er ikke så god på forandringer, og spesielt ikke de jeg ikke vet om på forhånd. Jeg står litt i mine egne tanker å prøver å huske på hva jeg skulle ha, handlelappen ligger bestandig igjen på kjøkkenbenken. Jeg snur meg litt rundt for å se om jeg kommer på noe vi mangler, og der går det en person rolig forbi meg. Hjertet mitt hopper salto og jeg stønner ut et «wæææ», så den stakkars personen som bare gikk rolig forbi meg ser rart på meg. Rødmen setter seg bom fast i ansiktet, nå er jeg iallfall glad jeg ikke tok av meg masken. Jeg er så innmari skvetten når jeg har disse dagene, jeg har tilogmed reagert slik av mitt eget speilbilde. 

Vel ute av butikken ser jeg at jeg har parkert slik som jeg kan bli mektig irritert over at andre parkerer. Godt over hvitstreken så jeg okkuperer to plasser. Ikke har jeg skrudd av lysene på bilen heller. Er det mulig? 
Heldigvis var det bare jeg som hadde parkert der, men slik parkering er virkelig ikke greit. Jeg skulle holdt meg hjemme, men er veldig glad for at jeg ikke utfordret meg selv til å dra på kjøpesenteret likevel i dag. Det hadde ikke vært greit i dag. 
 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg