Et spørsmål som jeg har fått veldig mange ganger i løpet av den siste tiden er om jeg har vært med i en alvorlig bilulykke siden jeg er så redd for å kjøre bil, og det har jeg ikke. Heldigvis for det. 
Kan noen informere hjernen min om det? 

Det er ikke alltid at en spesifikk hendelse er årsaken til angst problemer. Jeg har noe de kaller for generalisert angstlidelse, og jeg er redd det aller meste, helt uten grunn. Jeg er ikke bare bekymret for hva som kan skje med meg selv, men med de rundt meg som jeg er glad i. 
 

Kjærest og halvparten av tvillingene har vært borte i helgen, og da er jeg stort sett bekymret hele tiden for hva som kan skje med de. De skulle kjøre slalom og da er jo hjernen min i full sving bare jeg får tilsendt et bilde av slalombakken.  

Hjertet banker hardere og fortere enn før, munnen blir knusktørr og halsen knyter seg så jeg må hive etter pusten. Tankeslangen er i full gang igjen og jeg ser for meg det aller værste som kan skje i en slalombakke. Tankeslangen kveler all fornuft jeg har og selv om jeg egentlig er en dame som tenker logisk så er det helt umulig når angsten setter inn. All logikk og sunn fornuft er som forduftet.

Jeg bruker enormt mye energi på å samle meg og riste tilbake litt sunn fornuft, eller venter til det kommer et nytt bilde der de er trygt tilbake til hytta vår. 

Slike tanker gjør noe med hele kroppen min, jeg blir helt utslitt. 
 

Psykiske lidelser setter seg ofte som fysiske smerter, og jeg har mye smerter i kroppen som jeg tror kommer av angsten. Nakkesmerter og hodepine er noe av det jeg vet kommer av angsten, for etter at jeg har lange perioder meg angst så har jeg sterke smerter. 
 

Jeg skrev det i et innlegg at jeg bare vil være som alle andre, og med det så mener jeg de som ikke er så besatt av et så skadelig tankemønster.  
De som ikke er plaget med angst. 

Jeg er smertelig klar over at jeg ikke er alene om å ha angst, men akkurat når det står på som værst føler jeg meg helt alene i verden om å ha slike tanker. 

Jeg føler meg som verdens rareste person og jeg vil bare være som «alle andre», de som ikke har en tankeslange som kveler all fornuft. 

Jeg er ikke alene, men ofte føler jeg meg helt alene. 

– Nina

Følg meg gjerne på Facebook under «Hjernevasket», der kan du også dele mine innlegg så mye du vil.