Alt jeg gjør er feil

 

 

Sjokolade altså, roten til alt vondt.
Kanskje ikke så ille, men som en sjokkoholiker må jeg bite i det sure eple heretter. Diabetes type 2 er et faktum og jeg er skuffet over meg selv. Høyt kolesterol og diabetes er ikke noe jeg trengte å få akkurat nå. Jeg har fryktet diabetes en stund. Kanskje ikke fryktet den nok, for den typen jeg nå har fått er vel den man oftest får via feil kosthold. Jeg har prøvd å styre unna spesielt sjokolade siden det er noe jeg har spist altfor mye av, men jeg har nok ikke vært streng nok. Diabetes type 2 er også arvelig, så jeg kan jo alltids skylde på pappa, han er vel omtrent like glad i sjokolade som meg og fikk diabetes for noen år siden. Han har advart meg lenge, men som den datteren jeg er så lukker jeg ørene for all fornuft.

 

Jeg trodde jeg hadde forklart tvillingene nok om hvorfor mamma må legge om litt på kostholdet sitt og ikke spise is og sjokolade som jeg vil lenger. De har faktisk vært ganske så enige i at godteri er på lørdager, men is er innafor uansett ukedag hvis det er varme sommerdager. Det må være lov til å kose seg litt, men ikke så mye som jeg har gjort med søtsaker og wienerbrød som både belønning og straff for hver den minste lille ting. Spise sjokolade med den ene hånden og et fast grep rundt valken på magen med den andre hånden. Minne meg selv på hvor dårlig menneske jeg er. Hvor svak jeg er.

 

Minstemann er veldig opptatt av at jeg har dårlige lunger og må ta medisin hver dag. Kols fikk jeg påvist ikke så lenge etter de ble født, så de er vant til at mamma må ta medisin hver dag og at jeg ikke klarer å springe å leke så mye. Men det ble rett og slett for mye for minstemann når det ble enda en sykdom på mammaen hans, og han braste i gråt på skolen. Da jeg skjønte hvorfor han gråt, fikk jeg øyeblikkelig dårlig samvittighet. Burde jeg forklart enda mer? De overhørte samtalen jeg hadde med legen min på telefonen om diabetesen, det var egentlig ikke planen å fortelle de om det, men unger og lange ører er vanskelig å unngå enda jeg var på et annet rom.

 

Foreldrerollen er noe av det vanskeligste som finnes. Jeg er langt ifra en perfekt mamma, men jeg prøver hver eneste dag å gjøre mitt aller beste. Den dårlige samvittigheten for alt jeg har gjort feil i snart 25 år som mamma henger over meg som en mørk sky og konstant minner meg på hvor dårlig menneske jeg er. Jeg kan ikke la den skyen henge over meg, jeg blir et totalt vrak hvis jeg skal fokusere og stadig bli påmint på alle mine feil og mangler. Jeg vet ikke hva som er rett og galt hele tiden når det kommer til barneoppdragelse, eller alt annet her i livet, men jeg prøver mitt beste hele tiden. Det burde være bra nok, men det er ikke det. Jeg har lovt meg selv at jeg skal bygge meg selv opp, ikke fortsette i den dårlige banen der jeg konstant leter og finner feil ved alt jeg gjør. Det er mulig jeg skulle skjult både lungesykdom og diabetes for ungene, jeg vet ikke. Jeg vet ikke hva som er rett og galt, jeg tviler på alt jeg gjør. Ingenting er bra nok, uansett hva jeg prøver på. Jeg er ikke bra nok.

 

Hello darkness my old friend…

 

 

6 kommentarer
    1. Nå har ikke jeg barn, men jeg har imidlertid vært et, og en av de tingene jeg virkelig vil berømme moren min for, er at de ALDRI løy eller fortiet ting! F.eks var jeg knapt fylt tre år da jeg i påvente av hva som skulle bli min bror spurte hvordan den ungen kom inn i magen, -og mamma sa det som det var. Samme var da min onkel ble syk og døde, og da min kusine tok selvmord.. Ordvalget var selvsagt tilpasset alderen, men like fullt var vi helt på det rene med hva som foregikk. Om det vi fikk vite var aldri så grusomt, så visste vi jo allerede ut i fra stemningen at noe var alvorlig galt fatt! Så ved å få vite, så gav det en enorm trygghet, for når en ikke visste, så ble iallfall jeg livredd for at dette åpenbart tragiske kunne ha med meg å gjøre. Når en så blir lei seg, er også sorgen konkret..
      I ditt tilfelle, vil jeg dermed anbefale å si det som det er, samtidig som du kan gjøre engstelsen mindre ved å si noe sånt som at ‘mamma har en ting i kroppen sin som gjør at hun kan bli syk av å spise sukker. Men når hun går og får medisin av doktoren, så blir hun helt fin’. Da har han fått vite hva sykdommen går ut på, samtidig som at han vet at legen og medisinene gjør at han ikke har noe å uroe seg for. Slik det er nå, er han imidlertid i full visshet om at NOE er galt, men hverken hva det er, eller om du rett og slett befinner deg på dødens terskel, hvilket jo utvilsomt er helt for jævlig!..
      Når det er sagt, så skjønner jeg jo hvorfor du har tenkt slik du har gjort. Grunnen til at jeg brått påberoper meg en typ ekspertise på dette her, er rett og slett at disse massive familietragediene skjedde med ganske kort tids mellomrom da jeg var liten, og at jeg derfor husker hvordan det fortoner seg fra barnets perspektiv 🙂

      1. Jeg er vokst opp med stikk motsatt. Her var det bare å stå opp neste morgen og late som ingenting. Jeg husker at jeg ikke likte det allerede den gang som liten. Jeg prøver så godt jeg kan å forklare at mine sykdommer er ufarlige, men det er så vanskelig å ordlegge seg helt riktig, spesielt når jeg faktisk ikke er vant til å snakke om slikt i det hele tatt. Men jeg lærer så lenge jeg lever, heldigvis.

    2. Ikke for å være slem.. men.. «å gjøre sitt beste» som forelder innebærer også at du er snill mot deg selv og tar vare på deg selv. Visse ting du fortelle tyder veldig på at du ikke gjør disse tingene ❤️

      1. Så absolutt sant, jeg føler meg jo som en bedre mamma når jeg er snillere med meg selv. Men jeg får stadig påpekt av enkelte at jeg aldri er bra nok, og at alt jeg gjør og sier er feil. Det gjør til at igjen bare fokuserer på det negative og da har vi en ond sirkel. Jeg må bryte den sirkelen men da må jeg også velge bort noen fra livet mitt, og det er ikke alltid like lett.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg