Dere som kjenner meg og har fulgt bloggen en stund vet at jeg er veldig glad i å gå turer i skogen, og spesielt plukke sopp. Hvert år gleder jeg meg som en liten unge til soppsesongen begynner for fullt, selv om jeg ikke spiser sopp selv.
Det er så god terapi for meg å vandre rundt i skogen med blikket låst fast nede i bakken, kun ute etter å finne god matsopp eller fargesopp jeg kan leke meg med. Lære meg en ny sopp for hver sesong som jeg kan jakte etter. Den gledesrusen jeg får når jeg endelig finner den. Det er lykke, det er påfyll av energi og ren terapi.
Den lykkerusen tror jeg ikke at jeg får i år. I går var det noen som observerte bjørn i den lille bygda jeg bor i. Når jeg så det innlegget på Facebook kjente jeg at hjertet mitt sank. Det begynte å prikke i leppene og jeg følte rommet snurret og tårene presset på. Det kan ikke være mulig! En bjørn i soppskogen min! Ja, bare min soppskog, jeg får litt sånn Gollum tendenser når det kommer til sopp stedene jeg har funnet etter lang tid med leting.
Jeg tør ikke dra alene på sopptur til vanlig. Både fordi jeg er totalt uten retningssans og at jeg er redd for at det skal skje noe så jeg ikke kommer meg hjem. Katastrofetankene er mange, og de er sterke.
Elg har jeg gått meg på så mange ganger at den er jeg ikke så redd lenger, men jeg har respekt for den. Men en stor brun bjørn, den vil jeg ikke treffe langt inne i skogen, hverken alene eller med turfølge.
Jeg tror ikke det blir noen turer i skogen i år.
Oppe ved hytta har det blitt observert både moskus, bjørn og villsvin. Riktignok et stykke unna der vi har hytta vår, men nære nok til at jeg ikke vil gå alene der nå. Jeg har gått for det meste alene tidligere i skogen rundt hytta, men jeg må gå et stykke nå for å finne sopp eller molte. Jeg liker å gå, så det går fint for meg, men jeg vil ikke gå langt alene.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å løse dette med å møte på ville dyr i skogen. Det er jo deres hjem, jeg er jo den som invaderer, og jeg må jo regne med å møte på ville dyr. Men en bjørn? Nei, det frister veldig lite. Kjærest sier det går så bra, vi kommer ikke til å møte på bjørnen, men jeg tror ikke helt på han.
Bamseklem fra Nina