Jeg har perioder der jeg av en eller annen merkelig grunn sikler værre enn en diabetiker på sjokoladefabrikken når jeg sover. I natt våknet jeg flere ganger av at jeg hadde laget meg en liten isbane på puta mi. Ser for meg små sengemidd på miniskøyter som danser ivei på nylagt is, snur puta og sover videre.
Jeg må sjekke senga mi hver kveld når jeg skal legge meg. Få ting kan få meg mere redd enn små ekle kryp. Jeg vet vi har midd i sengen og det har jeg godtatt. Vi har blitt venner. Men det er alle andre små kryp. Spesielt edderkopper. Wææææ! Jeg rister pute og dyne og ser nøye på lakenet hver kveld. Veldig glad for at jeg gjør slikt, for i fjor oppdaget jeg plutselig musebæsj i senga. Jeg bannet og gråt. Forbannet det gamle huset vi bor i, og tror jaggu allergiungene fikk gjennomgå litt fordi vi måtte gi bort katta vår for noen år siden. Hiver meg på telefonen og sjekker hva Dr.Google sier om muselort. Ok, her trenger vi full desinfisering. Beste sort er bensin og fyrstikker. Burn motherfuckers! Greide etterhvert å ro meg ned til at det ble skifte av sengetøy og vasking.
Det satt plutselig en mus på badet også i fjor. Jeg aner ikke når den kom inn på badet, men plutselig satt den der. Jeg så den selvfølgelig ikke før jeg hadde rukket å deise ræva ned på toalettet og buksa langt nede ved anklene. Jeg måtte se to ganger før jeg forstod hva det var jeg så i øyekroken. Der sitter det ei lita mus og pusser seg og aner fred og ingen fare. Rimelig fornøyd med seg selv for at den har kommet seg inn i varmen. Skal vel være veldig glad for at det ikke var en nummer to på tur ut, for jeg drar på meg buksa i vill fart og hyler så høyt at musa hopper høyt opp og springer i vill fart, rett i veggen. Den sprang selvfølgelig forfjamset rett bak dusjkabinettet. Jeg og minstejenta prøvde iherdig å lokke den frem med en dokost og lovnader om evig liv uten hell. Ikke de beste musejegerene der altså. Uten å gå i detaljer så tapte musa til slutt.
