Den siste runden

🖤

I dag hadde jeg min første time på DPS, igjen. Det er vel tredje runden nå på 5-6 år, og jeg håper dette blir den siste. Søkte meg inn i Mai, så det tok jo sin tid.

 

Jeg er i en mørk periode for tiden, og det virker som angsten koser seg godt og henger seg på den stadig økende kraften til depresjonen. Desto mørkere dager, desto mere angst. Så innmari sliten av denne hverdagen, og jobbe mot de mørke tankene.

 

Jeg som er så stor og kraftig, full av tatoveringer og liker heavy metal, og enda livredd det meste her i livet. Angsten og depresjonen er blind slik gitt, det kan ramme de tøffeste og hardeste, men mange av oss er flinke til å skjule det bak en maske. Jeg gjorde mitt aller beste for å holde igjen tårene på timen i dag, skjønner egentlig ikke hvorfor. Det er vel den der masken som er vanskelig å ta av seg.

 

Jeg håper på en bedre hverdag snart, med litt bedre humør og mye mindre angst. Jeg skal klare det, må bare ha litt drahjelp.

 

#snakkdetihjel

Klem fra Nina

 

 

4 kommentarer
    1. Jeg har nettopp funnet bloggen din og må bare si at veldig mye av det du skriver treffer meg midt i hjertet.

      Jeg sitter her å gråter over hvor dumme vi er som har alle disse negative tankene om oss selv på badestranda og hvor mye disse tankene ødelegger for oss selv. Hvorfor ser vi kun hva som er fint på andre, og klarer ikke å se det samme i oss selv?

      Det er en liten trøst i at det faktisk er flere som bare ønsker å rope “Ti stille!” til ungene som egentlig bare er glade og ønsker å fortelle ALT om dagen sin til deg! Det handler ikke noe om hvor mye vi elsker ungene, men om hvor sliten vi er inni oss (og spesielt ovenfor høye lyder). Å høre “mamma, mamma, mamma” 690 ganger om dagen er slitsomt!

      Jeg har ikke angst, men har nok mine egne “issues” med å strebe etter det perfekte (selv om jeg i teorien vet at det beste jeg kan er bra nok, så gjelder nok det dessverre i hodet mitt for alle andre enn megselv)…
      Idiotiske tanker, men likevel må jeg konstant jobbe med megselv der.

      Takk for at du deler dine tanker, det gjorde ihvertfall min dag bedre 🙂

      1. Beklager, jeg har ikke sett denne før nå, har ikke fått varsel. Jeg er lite på bloggen for tiden. Jeg er mest på Instagram og TikTok.
        Det er både godt og vondt å høre at du kjenner deg igjen i mye av det jeg skriver. Jeg kaller det psykisk selvskading, jeg har drevet med det så lenge jeg kan huske, og det er fryktelig vondt. For de rundt meg også til tider. Jeg følte meg veldig alene om å ha det slik, derfor ville jeg åpne meg og kanskje gjøre dagen litt bedre for de som har det som meg. Og det har jeg klart 🥰 Tusen takk for at du tok deg tid til å lese og skrive til meg.
        Klem Nina

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg