Hypokondri
Jeg har fått høre at jeg er hypokonder opptil flere ganger. Jeg tenkte på det her om dagen om jeg er det, da jeg satt og leste meg opp på siste diagnose Dr.Google ga meg.
Allerede som barn likte jeg å bla i de store tunge leksikon bøkene vi hadde hjemme. Leste mest om dyr og rariteter, men også endel om sykdommer. Nei, vi hadde ikke nettbrett og mobil telefoner når jeg var ung, vi hadde en gammel stor kasse av en tv uten fjernkontroll. Ikke at vi trengte fjernkontroll heller, for vi hadde jo kun en tv kanal. Fikk vel flere etterhvert men det var meget lite å se på den kassa. Jeg likte å se på «trim for eldre», en gjeng med eldre mennesker som sto ved en stol og gjorde noen bevegelser. Skikkelig hard trening. Det var også ofte det kom et bilde der det sto «Vi beklager, teknisk feil». Da hadde de problemer med sendingen, og da var det ikke bare å spole tilbake eller se på opptak, så noe måtte jeg jo finne på.
Jeg husker jeg bladde meg frem til vitiligo (pigmentløse flekker i huden) i bøkene som fascinerte meg når kjedsomheten tok meg som verst. Den sykdommen hadde visstnok Michael Jackson også. Jeg hadde flekker på mage og lår som aldri ble brune i solen. Plutselig ble jeg redd for nesen min. Det var da det hele begynte. Siden har jeg lest om mange sykdommer. Sjeldne og ekstremt sjeldne. Hatt de alle. Iallfall en kort stund. Spesielt etter jeg oppdaget Dr.Google.
Siste sykdom/lidelse er misofoni, ubehag i forhold til bestemte lyder uavhengig av lydstyrke. Slafselyder gjør meg irritert, for ikke å snakke om de som er litt snørrete og sitter å leker jojo med gørra si istedenfor å snyte nesen sin. Gnisselyden av stoler, spesielt de gamle i tørt tre som vi har, gjør at jeg må forlate rommet. Jeg klarer det ikke. Klart jeg har misofoni! Det er jo ikke fordi jeg omtrent konstant har hodepine og et øre som lager høye klikke lyder i lange perioder.
Det øret har jeg faktisk vært til legen for, fant ikke noe, så da må jeg bruke Dr.Google til jeg finner årsaken selv. Hvem trenger vel en lege med lang utdanning? Tar meg 5 minutter å finne årsaken selv.
Om jeg har vondt i magen eller plutselig oppdager en føflekk jeg ikke har lagt merke til før så må jeg innom Dr.Google en tur. Det er omtrent det samme resultatet hver gang nå. «Fyttikatta! Jeg visste det! Det er kreft!« Alle symptomer stemmer plutselig, og mer til. Det blir plutselig ekstremt vondt og jeg får klump i halsen, det er nå det skjer. Denne gangen er det faktisk alvor. Nå er jeg syk. Gurimalla så syk jeg er! Svetten pipler i pannen og hjerter raser avgående i turbofart. Jeg er sikker nå, det er bare å bestille kiste med en gang..
Men neida, ikke denne gangen heller, det går som regel over før jeg ringer prest og bestiller blomster. Ikke renner jeg ned legekontoret heller, jeg liker nemlig ikke å gå til legen. Jeg har Dr.Google.
