Jeg tenkte det var på tide å presentere meg for dere som ikke kjenner meg fra før. 

Jeg heter Nina, fyller hele 44 år om et par måneder og har endelig begynt å sette pris på mine rynker og andre alderdomstegn. Plages ganske så mye med angst og depresjoner og har PTSD. Jeg har slitt med selvmordstanker i de mørkeste periodene, og helt ærlig så er det ikke så mye som skal til før jeg har blitt dradd ned i det mørke. Men i det siste, etter at jeg har åpnet meg så mye, har jeg kunnet skyve unna de aller mørkeste skyene som har kommet over meg. Det er jeg utrolig stolt over.

Jeg har 4 fantastiske friske barn og en veldig støttende og god mann. Jeg vil ikke skrive så mye om de siden dette handler om meg og min psykiske helse og ikke dem. Jeg har også en veldig god og støttende pappa, og han skriver jeg litt om (jeg har fått tillatelse) siden mye av historien og den psykiske helsen min handler om meg og pappa. Det kan dere lese litt om her miniblogg.no/hjernevasket/118630/hjernevaske-barn-til-aa-bli-redd-hvem-gjoer-slikt.html

Elsker å være ute i naturen, enten langt inne i skogen eller bare ute i vår egen hage. Helt soppgal og gleder meg som en liten unge til jeg kan plukke den første soppen hvert år. Det er mange som enda tror at man blir på magisk vis helt frisk fra psykiske lidelser ved å gå en tur i frisk luft. Det kan jeg virkelig avkrefte, for da skulle ikke jeg hatt noen mørke tanker i det hele tatt. Noensinne. Men, er det deilig å være ute i frisk luft? Ja, så absolutt, men det kurerer ikke psykiske lidelser.
 

Jeg er en kreativ dame med mange prosjekter liggende i skuffer og skap. Ofte kan det bli litt for mye på en gang da kreativiteten bobler over, og hvis jeg ikke mestrer det prosjektet kan jeg havne langt nede og da blir det mørkt. Jeg kan også være veldig flink til å bare puste med magen å legge prosjektet til sides, men innimellom tar den psykiske selvskadingen over, og djevelen på skulderen ler bare rått av hvor dårlig jeg er. Kan ingenting. Den djevelen har fått noen runder med gaffateip nå, jeg kan høre mumling gjennom flere lag gaffa, men jeg later som jeg er døv. 
 

Jeg bestemte meg for kort tid siden at jeg ville være åpen om min historie, for kanskje kan jeg være til hjelp for noen. Den psykiske helsen vår er så utrolig viktig, og det er viktig å være åpen om hvordan vi har det inni oss. På godt og vondt. Jeg har, akkurat nå, veldig mange lyse og gode dager, og jeg håper det fortsetter slik. Jeg kan til dels leve med angsten min, men alt det mørke som sniker seg inn som en sleip slange er noe jeg helst ikke vil oppleve igjen. Det unner jeg ingen å ha.

Jeg håper du vil følge meg videre, og jeg er å finne på Facebook under «Hjernevasket» der jeg deler en god del artikler om psykisk helse og nye blogg innlegg. 
Jeg er også under «Hjernvasket» på Instagram der jeg deler flere bilder ettersom jeg ikke får til å dele bilder her inne på bloggen.

Lag deg en fin dag, og husk at •du er du og du duger• <3

Klem fra Nina