Hvorfor må jeg være som alle andre?

Disse to, far og sønn, gir meg mye glede i hverdagen. De godtar meg som jeg er og dømmer meg ikke for hvordan jeg ser ut, eller for at jeg kanskje ikke er helt A4 menneske.

 

Lucifer og Fiona, far og sønn.

 

Jeg trives veldig godt helt alene, og jeg har vel egentlig aldri hatt et stort behov for å være sosial med andre mennesker. Som liten brukte jeg å gjemme meg når det kom noen å ringte på døren for å få meg med ut, det gjør jeg vel egentlig fortsatt enda. Telefonen på lydløs, og jeg er omtrent aldri den som hverken ringer, sender melding eller drar på besøk. Det virker ikke som det er godkjent hos veldig mange.

 

Jeg kan være sosial også, men for meg kan en tur på butikken være sosialt nok for en lang stund. Da føler jeg faktisk at jeg har vært flink, og at jeg kan slappe av en god stund til neste gang jeg skal møte andre mennesker. Jeg kan dra på besøk også, men det krever veldig mye av meg og jeg blir veldig sliten etterpå. Det bør helst planlegges og vurderes i god tid, fryktelig dårlig på spontane besøk. Til nær familie kan det gå, men jeg tror jeg besøker pappa og stemoren min maks 2 ganger i året. Mulig det bare er en gang i året. Men jeg er veldig glad i de begge to, selv om jeg hverken ringer eller besøker de så mye. 

 

Veldig ofte har jeg fått høre hvor lite jeg tar kontakt med andre. Noen skal stadig gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke er den som søker kontakt. Stadig komme med noen stikk om hvor dårlig jeg er som person fordi jeg ikke tar kontakt. Den som var aller værst med slike stikk har jeg kuttet kontakten med for mange år siden. Har ikke angret et sekund i ettertid. Mennesker som stadig skal gi meg dårlig samvittighet orker jeg ikke bruke tiden min på lengre. Det var ikke den eneste grunnen, men det var stadig kritikk som gikk på meg som person. Jeg var aldri bra nok.
 

Kan jeg ikke få lov til å være som jeg er? Hvorfor må jeg være som «alle andre» og like å dra ut på cafe eller på besøk hele tiden? Ringe og tekste og være super sosial, hver eneste dag, uke, måned, året rundt. Når er man sosial nok? 
 

Kan jeg ikke bare få være meg selv?

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg