“Tankekontroll, som i dagligtale kalles hjernevask, betegner bevisst bruk av manipulasjon for å endre på et individs holdninger og meninger. ( Begrepene på engelsk, inkluderer mind control, coercive persuasion, thought reform, thought control og brainwashing.) Dette kan gjøres på mange forskjellige måter, og vil ha varierende effekt på subjektet som blir utsatt for metoden.”

-Wikipedia

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg fant fort ut hva jeg ville kalle bloggen min, Hjernevasket.

For meg så handler det veldig mye om at jeg ble hjernevasket, manipulert, til å tro at pappa hadde tatt livet av bror. Det er fortsatt veldig vondt å snakke om, ikke vondt for meg selv, men for hva pappa måtte oppleve. Men jeg og pappa er nok bygd i samme form, vi “tåler en trøkk” som de sier her oppe i vakre Trøndelag. Jeg føler meg i alle fall som en sterk person her jeg sitter og skriver akkurat nå. Det kan svinge veldig fort, så i morgen kan jeg ligge i fosterstilling og bare se det mørke. Men jeg vet jeg er sterk, for jeg sitter her, og jeg har overlevd mange traumer ingen burde oppleve. Jeg har ikke bare hatt en dårlig barndom, for all del,  jeg har en del gode minner også men ofte er det de som havner bakerst i minnekøen. Det negative overskyter det positive.

Jeg kan ikke la være å tenke på hvorfor noen ville ha meg til å være så livredd pappa. Jeg får meg ikke til å slutte å tenke på den legen som ikke tok sine mistanker om seksuelle overgrep videre. Det holder ikke at en 10-11 åring sier “nei” når hen blir spurt om det har skjedd noe. Jeg husker den samtalen veldig godt, og den var ikke akkurat lang. Det holdt med et svakt nei, så ble jeg sendt hjem. Hva faen! Han meldte det ikke inn til barnevernet, jeg har de papirene og det var mange som meldte inn bekymringsmelding til barnevernet, men ikke han. Skole, helsesøster, selv politiet sendte inn bekymringsmelding. Barnevernet gjorde absolutt ingenting. Jeg husker så vidt at vi var på et møte, men jeg hadde jo fått instrukser på hva jeg skulle si.

“- Er det lett å hjernevaske en person?

– Både ja og nei. Svaret er nei, fordi ingen lar seg så lett hjernevaske. Men svaret er også ja, fordi hvem som helst i prinsippet kan la seg påvirke i så ekstrem grad at det kan kalles hjernevasking, gitt visse omstendigheter.”

-Forskning.no

Jeg har følt så mye skyld, fordi jeg lot meg manipulere på den måten, skyld fordi jeg slapp å tro at jeg var skyldig i min brors selvmord. Hvis det var pappa så var det jo ikke meg. Noen hadde skylden for at bror tok det valget. Jeg tror jeg lot meg manipulere så lett fordi det var en utvei for meg for å ikke være skyldig i brors valg. Det var ikke fordi jeg ropte og skrek til han kvelden før at han valgte å avslutte livet. Det svir i brystet og det kjennes ut som hjertet mitt skal knuses. Det er så vondt.

Det er veldig ofte at noen sitter igjen med den følelsen, at man er skyldig over at noen har tatt det valget å avslutte livet sitt. Det er så feil å tenke slik, men jeg vet hvor lett det er. Jeg tenker det enda noen ganger, at det var min feil. For at vi skal forhindre selvmord må vi bli flinkere til å snakke om vår psykiske helse. Det er så jævla viktig å fortelle de rundt deg hvordan du har det. Det er lov til å ha streiftanker om selvmord, men du må be om hjelp. Og til deg som er så heldig at du er noens trygghetsperson, lytt, og sammen ta kontakt med noen som kan hjelpe dere.

Jeg husker den ene læreren min fra ungdomskolen var med meg på noen samtaler hos en behandler, jeg husker også at den behandleren ville snakke om pappa, og det ville ikke jeg. Jeg tror egentlig ikke at jeg snakket så mye. Jeg var vel en liten hissigpropp allerede da. Sinne er noe som ofte følger etter med slike traumer der angst og depresjon har fått blomstret fritt. Det merkelige er at jeg hater når jeg er så sint, og jeg takler ikke sinte mennesker. Det er det jeg hater mest med meg selv, sinnet mitt. Jeg er nok som et snilt lam nå i forhold til hva jeg har vært, men jeg har nok en del å jobb med enda. Jeg tror nok det, som alt annet, slipper taket når jeg får ryddet i tankene og minnene mine. Avsluttet mange spørsmål og tanker som jeg uansett aldri får svar på.

Jeg tror nok at jeg har drevet med en form for hjernevasking på meg selv også, den evige psykiske selvskadingen der jeg minner meg selv på hvor liten verdi jeg har og hvor mislykket jeg er. Styggen på ryggen. Djevelen på skulderen som stadig skal fortelle meg at jeg er dum som et brød, feit som en julegris, og alt er bare feil med hele speilbildet mitt. Jeg blir så utslitt av all den mobbingen av meg selv. Jeg tar meg i det hver eneste dag. Jeg ville aldri være så slem mot andre mennesker, så hvorfor skal jeg være så slem med meg selv? Fordi jeg fortjener det, sier djevelen på skulderen. Jeg har en engel med meg også, men hun har blitt skyvet bakover i skyggen og kneblet. Jeg har prøvd å kneble djevelen med gaffatape flere ganger men det nytter ikke. Det vonde overskyter det gode.

Del gjerne bloggen min så vi kan spre åpenhet og forståelse rundt psykisk helse.

Åpenhet kan redde liv.

-klem Nina

#snakkdetihjel