Tidligere i dag var jeg i hundreognitti og hadde store planer om hvordan jeg skal bli «frisk».
Jeg har mange perioder med slike påfunn.
Som regel havner jeg på en smell, og bare detter lengre ned i gryta for hvert påfunn jeg trekker meg fra når aktivitetsnivået i topplokket er litt på normalen igjen. Eller hva er normalen? Jeg aner ikke. Jeg har dager der jeg tror jeg kan alt, og jeg vil alt. Jeg vil plutselig gjøre en stor forskjell og melder meg på ting her og der, og jeg er så genuint gira! Sier til meg selv at det her det klarer du lett! Men så nærmer det seg tiden for når dette skal skje, og da er nervene på høyspenn og jeg trekker meg.
Det å være sosial er så innmari skummelt for meg. Enkelte dager er det helt greit å møte folk jeg kjenner, men som regel er det fullstendig kaos i hele meg. Jeg skjelver og jeg babler og stokker om ord så de jeg snakker med synes garantert at jeg er en skikkelig snåling.
Jeg fikk jo høre hvor dum jeg var som ikke kunne uttale latinske ord korrekt når jeg var ung, så det henger kanskje med. Jeg bruker lite fremmedord, eller voksen ord som jeg kaller det.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal skrive meg frisk, med alle mine skrivefeil og snåle ting jeg gjør.
Jeg håper du vil følge meg på veien dit
Vinteren er jeg ikke så glad i, så jeg gleder meg til varmere dager og lange turer i skogen
