I dag husket jeg å si noe positivt om meg selv. Jeg så meg i speilet en stund, følte det ble passe kleint å plutselig skal stå her og si noe pent om meg selv., men jeg greide det. Den der djevelen på skulderen mumlet et eller annet gjennom gaffateipen om hvordan jeg ser ut på morgenen og at det er ikke mulig å finne på noe pent å si. Jeg lukket ørene.
Jeg er kreativ.
Det har jeg fått høre av flere, både kjente og ukjente, og jeg vet det egentlig selv også. Den konstante kreative hjernen min som har riv ruskende rare ideer, og innimellom noen gode også. Jeg ler ofte av mine teite kreative påfunn, men det kan også knekke meg hvis ide og hender ikke samarbeider. Da er det mestringsfølelsen som får seg en ripe i lakken. Den er viktig for meg å beholde, så jeg har lært meg å ikke kjøre på med de rareste påfunn når jeg er nede.
Men jeg klarte det, jeg så meg selv i speilet og sa noe positivt om meg selv. Jeg skal klare det i morgen også.
