I dag ble jeg overtalt til å bli med på isfiske, rimelig lenge siden sist, og det blir nok lenge til neste gang. Jeg ble lokket med godsaker og sjokolade..
Jeg klarer ikke tenke på noe annet enn at isen kan være utrygg, og livredd for at tvillingene skal dette igjennom. Kjæresten min prøver så godt han kan å forsikre meg om at isen den er veldig trygg enda. Der er ikke noe farlig at de leker seg helt inne ved land der isen løsner først. Men han klarer ikke overbevise denne nervøse damen så lett.
Hjertet mitt er på tur opp halsen og jeg reagerer med å bare være i dårlig humør. Det er ofte slik at redsel og sinne dukker opp samtidig, og jeg prøver å roe meg ned og betrygge meg selv om at kjærest vet hva han snakker om. Jeg ser at isen er tykk og jeg tror det skal mye til før denne isen rører på seg, men angst trollet inni meg prøver så godt det kan å gjøre meg usikker. Det kan jo være utrygt enkelte plasser inne ved land..
Isfiske er noe jeg har likt veldig godt tidligere, men det er så sjeldent vi (jeg) får noe, så da går jeg veldig fort lei.
I April 2019, fikk jeg faktisk en ferskvannstorsk, Lake, og det var helt utrolig kult.
Jeg har lest at det er mange som jakter på denne, og da kan jeg bare fortelle at denne fikk jeg på bolle fra butikken oppe i Stuggudalen, Tydal.
Kjempekjedelig å høre for sportsfiskere, men det var det jeg fikk den på. Ja, så sølte jeg litt øl oppe i hullet ved et uhell, tror ikke det var derfor den bet på, men hvem vet. Verdt et forsøk.
For flere supernyttige fisketips bør du følge en annen blogg.
