I går var jeg sosial i mange timer. Det var faktisk veldig deilig, men så sliten jeg ble da jeg kom hjem. Hodepine og vondt i nakken av å anstrenge meg så mye, så lenge. Jeg var så sliten i hodet at jeg ikke klarte å gjenfortelle en samtale jeg hadde for noen få minutter siden. Alt ble bare en stor grøt oppe i topplokket, og bokstavene stokket om seg i kjent stil og jeg glemmer hva ting heter. Jeg er så sliten i hodet at jeg helst bare vil være helt alene, uten en eneste lyd. Klokken irriterer meg, den tikker altfor høyt og lyden skjærer seg inn i ørene så jeg tror jeg skal bli døv. Bare la meg få det stille, i noen få minutter.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg blir slik, men jeg regner med det har noe med angsten min å gjøre. Er så lei den der angsten! Jeg klarte ikke kjøre selv heller, så unge nr2 ble med som privat sjåfør. Igjen.
Jeg var egentlig helt oppe i skyene da jeg kom hjem, jeg fikk tilbud om å få stille ut skinnproduktene mine. Jeg fikk så uendelig mye skryt over hvor flink jeg var og at jeg ikke måtte gi meg. Det var vanskelig å sitte å høre på så mye skryt, jeg kjempet for å holde tilbake tårene. Det gir meg et lite håp om at kanskje jeg ikke burde legge ned hele denne hobbyen min.
Jeg har fått veldig mye tilbakemeldinger på at jeg ikke må gi opp skinnarbeidet mitt etter dette innlegget
miniblogg.no/hjernevasket/116729/selvtillit-selvfoelelse-og-selvtillit.html
Det er så godt å få så mye god støtte, men jeg er likevel veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har jo noen få produkter hjemme som jeg kan stille ut, men jeg kjenner magen oppfører seg som om den kjører karuseller igjen og jeg blir kvalm. Slipp meg av.
Jeg føler meg veldig splittet. En del av meg vil så gjerne, men den andre delen av meg tviholder meg tilbake og er livredd for fiasko. Redd for hva det kan hviskes bak ryggen min mens den andre delen kunne ikke brydd seg mindre om hva som blir sagt når jeg ikke er tilstede. Kanskje jeg burde få et par diagnoser til? Eller er det bare stjernetegnet mitt, tvillingene, som gjenspeiler seg?
Jeg unner ingen å være så plaget med angst.
Jeg vet det er de som har det værre enn meg, og jeg får virkelig vondt i hjertet mitt av de. Angst er et ødeleggende troll som aldri bør få bosette seg hos noen. Det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg kunne tenkt meg å oppnå, men den der jævla angsten ødelegger alt for meg. Men jeg skal vinne over deg, din djevel!
Jeg håper du får en sprudlende fantastisk fin dag, det har jeg bestemt meg for at jeg skal ha!
