Det er så merkelig at mange tror de har rett til å dømme andre mennesker. Jeg har fått kjent det på kroppen selv mange ganger, og jeg var redd for hva folk kom til å si bak ryggen min da jeg ble uføretrygdet.
Jeg som er så glad i å gå lange turer i skog og mark må jo klare en vanlig jobb. Jeg bare utnytter systemet, og later meg hjemme.
Jeg gråt og var så fortvilet da det forsiktig ble antydet av flere instanser at jeg kanskje bare skulle søke om å bli uføretrygdet. Jeg ville ikke innse hvor syk jeg var både i kropp og sjel. Jeg ville bare jobbe. Jeg gråt den dagen jeg fikk brev om at søknaden om uføretrygd var innvilget. Uføre er noe jeg aldri ville bli, jeg trenger den mestringsfølelsen av å klare en jobb. Jeg trenger å vite at jeg er god til noe, at jeg gjør nytte for meg.
Det virker som noen tror de vet alt om naboen, eller noen de vet av som er uføretrygdet. De dømmer og snakker bak ryggen. Grunnen til hvorfor jeg eller andre er uføretrygdet trenger ingen andre å vite, du kan ikke si grunnen uten at du faktisk har hørt det fra meg selv. Det er en lang, tung og vanskelig prosess, og det hjelper ikke på psyken at vi blir dømt fordi vi går på tur i skogen eller jobber i hagen. Er det meningen at vi skal låse oss inne og aldri nyte hverdagen igjen? Hva mener du jeg skal få lov til å gjøre som uføretrygdet?
I dag ligger jeg langflat på sofaen. Sola skinner og jeg vil egentlig jobbe i hagen men jeg klarer ikke. Jeg har hele kroppen full av soleksem, ryggen har slått seg vrang etter en helg med dårlige madrasser på hytta, og psyken min er ikke på topp i dag. Jeg har en bitende uro i kroppen og jeg klarer ikke å slappe helt av. Når jeg har mye uro i kroppen så slår det også inn på lungene, jeg puster mye dårligere enda jeg har tatt kols medisin som vanlig. Jeg er helt tom for energi og jeg må spare det lille jeg har til tvillingene kommer hjem fra skolen.
Hvorfor må enkelte stadig dømme fordi de ser meg på en god dag der jeg leker fjellgeit oppe i skogen, eller at jeg deler et bilde av at jeg jobber i hagen?
Skal jeg begynne å legge ut bilder hver gang jeg ligger i fosterstilling og gråter enten av sterke smerter eller fortvilelse over mine psykiske lidelser? Har jeg lagt ut slike ting så har det bare blitt til at jeg er sutrende og overdriver bare for å få oppmerksomhet. Jeg overhørte en gang to damer der de tydelig snakket om en felles venninne, de konkluderte med at hun kunne jo ikke være så syk, for de hadde ikke sett at hun skrev om det på Facebook. Altså… HÆ?! Jeg blir helt tom for ord.
Ikke prøv å vær ekspert på andre sitt liv, strekk heller ut en hånd til de som kanskje trenger det. Du vet aldri hvordan noen har det før du har levd deres liv. Jeg har enda ikke gitt opp håpet på at jeg kan finne meg en liten jobb igjen en gang i fremtiden. Jeg har jobbet som fritidskontakt for to eldre damer etter jeg ble uføre, men angsten tok over, og jeg måtte si opp. Den angsten har ødelagt så mye for meg, det har ryggen min også. Du kan ikke se på meg at jeg er syk, men tro meg, det var ikke mitt ønske å bli syk eller uføre.
Ikke kom til meg og si at jeg er lat fordi jeg er uføretrygdet og prøver å holde meg selv aktiv med skogturer og hagearbeid.
Klem fra Nina
At noen utnytter systemet bør ikke gå utover alle de andre. Jeg betaler også skatt, jeg har ikke rett til å se inn i andre sin legejournal for det. Jeg mener også at det er på kanten til å være frekk å spørre om årsak til at noen er uføretrygdet. 🙂
Å dømme folk, -og iallfall der en ikke vet, er aldri greit. Men generelt, syntes jeg det bør være en aksept dersom noen skulle spørre på en høflig og respektfull måte, for det blir noe helt annet.. Årsaken til at jeg er ‘pro spørsmål’, er i grunnen todelt: 1) Av hensyn til den trygdede, da de ved å svare på slikt som hva som er grunnen til at de er trygdet vil gjøre at det ikke lenger er grunn for spekulasjoner. 2) Hensynet til at de som igjennom å betale inntektsskatt åpenbart har behov for en bekreftelse på at pengene går til de rette personene, for å si det på den måten. Selv om det heldigvis er sånn at de fleste som søker ufør har en legitim grunn, skal jeg ærlig innrømme at det også er en del som innvilges trygd av årsaker som jeg, som yrkesaktiv skattebetaler får lyst til å rive av meg håret av. Bla.a kjenner jeg til konkrete tilfelle der vedkommende gav beskjed til NAV konsulenten at han ikke hadde noe ønske om å skru korken på flasken, for å si det på den måten, og kort tid etter, så er prosessen i gang, for så at trygden innvilges. – Og her var det beviselig KUN snakk om viljen, og da får jeg seriøst fnatt!
Dessverre er det slik at noen ‘snyltere’ er nok til å mistenkeliggjøre en hel gruppe fordi det de gjør er så forbannet provoserende, slik at folk rett og slett føler seg utnyttet. Men altså.. Skal det spørres, er det nødt til å gjøres på en skikkelig måte der den respektive personen ikke føler seg dømt og/eller mistenkeliggjort 🙂
Er glad for at du skriver om det, for jammen har mange fordømt oss. Vi er late, hun eller han ser uforskammet sprek ut osv osv. Jeg kjempet i 12 år mot NAV systemet, var en kasteball. Til slutt måtte legen, min ektefelle og jeg selv inn på kontoret og fortelle om hvordan min hverdag er. Mange snakket nok i at jeg bare gikk hjemme, og for meg får de bare snakke. Skulle gjerne ha jobbet, men min helse er slett ikke bra. Kols er noe herk, jeg har det ikke men min bedre halvdel har det. Noen er velsignet med god helse, andre er ikke like heldige. Du kommer nok på bena snart bare du får hvilt deg nok. Klem til deg fra meg.
De får bare snakke for meg også, men de trenger å få høre hvordan det er for oss som er i denne situasjonen. Jeg har vært inn og ut av Nav systemet i omtrent hele mitt, og alltid er det noen som har rynket på nesen når jeg har fortalt det. Folk som ser ned på andre mennesker liker jeg rett og slett ikke. Så enkelt er det.
Ha en fin dag ❤️
Du har rett til et liv, og jeg har rett til et liv. Takk for at du skriver om det. Jeg tror det må til.
Her er noe jeg skrev om det samme temaet i oktober:
https://friluftsheidi.blogg.no/skam-deg-2.html
Gjør det som gir deg noe i livet! Heia deg!
Har lest innlegget ditt 👏👏
Det kan aldri bli nok skrevet om. Jeg blir provosert når noen antyder at det er latskap og utnyttelse av systemet.
Heia oss! 👏❤️