Jeg har hatt noen rolige late dager uten noen spesielle angst hendelser, deilig. Så lenge jeg bare skal være hjemme i min lille trygge sone så er angsten som regel under kontroll.
Tidligere kunne angsten bli trigget av at telefonen ringte, men nå står den på lydløs hele tiden. Jeg har prøvd å ha på bare lav ringelyd eller vibrering, men i perioder skvetter jeg opp i taket av lyder, så jeg fant ut at lydløs var best for meg. Hvor mange ganger jeg har kastet telefonen i taket fordi den har ringt mens jeg har holdt den i hånden har jeg mistet tellingen på. Jeg kunne vel skrudd av telefonen, men jeg er av den avhengige typen, min mobil er med meg overalt, utenom i sengen.
I sengen har jeg nettbrettet mitt det jeg kun har Netflix, Viaplay og Disney+ installert. Jeg må sovne til en serie eller film, hvis ikke våkner jeg ofte opp til mareritt. Det hender seg jeg får mareritt innimellom likevel, men de er ikke så intense. I en periode var det så mye mareritt, så vonde og virkelige, at når jeg våknet var jeg bokstavelig stiv av skrekk. Jeg våknet opp og klarte ikke røre meg. Tårene bare trillet i stillhet, hjertet mitt raste i full fart og hele kroppen min var som støpt i betong. Slik har jeg ikke hatt det på lenge, heldigvis. Den følelsen der er ikke god. Ofte henger slike mareritt igjen resten av dagen. Følger etter meg som en mørk sky. Jeg blir enda mere skvetten, dårlig humør og veldig nedstemt.
Jeg har ikke hatt mørke tanker på en stund nå, men jeg har også jobbet intens med å skyve bort alle negative tanker om meg selv. Kanskje litt for mye, for jeg har belønnet meg selv med sjokolade ofte. Det er en irriterende sirkel jeg må komme meg utav. Jeg kan ikke legge på meg et gram mere, den skjeve ryggen min klarer ikke vekten, det er som om den skriker etter å få av seg litt ballast så den får strekke seg ut. Hofta mi knirker værre enn en gammel låvedør og i kjent stil har den teamet seg opp med ryggen min. De to knirker og verker sammen og trygler om en lettere hverdag. Jeg har hørt bønnen og sier meg enig, nå er det nok.
Hvordan jeg skal klare å slutte å bruke søtsaker som belønning, trøst, sinnaspising og hundre andre unnskyldninger jeg bruker for å trøkke i meg sjokolade vet jeg ikke enda. Men jeg skal klare det, det er jeg sikker på. Jeg tenker at jeg må erstatte sjokoladen med noe, legen min prøver å overbevise meg om at «gulrot er også godt», men det er bare å glemme altså. Jada det er godt, men ikke sjokolade godt.
Men alt det der må vente noen dager til, ingen vits i å begynne med sjokoladenekt midt i påsken. Men rett etter påske skal jeg starte med ingen søtsaker i ukedagene, det burde vel være lett?
Ønsker dere alle en riktig God Påske, nyt den så godt det lar seg gjøre.
Følg meg gjerne på Facebook og Instagram under samme navn, Hjernevasket
