Påfyll av energi kan være så mye, og siden vi alle er forskjellige henter vi påfyll fra forskjellige kilder.

Jeg henter mye påfyll fra hagearbeid og turer i skogen. Det har vært veldig lite med turer i skogen i det siste, energi nivået har vært veldig lavt så jeg har heller holdt på med hagearbeid. Jeg har null dårlig samvittighet for at jeg ikke går så mange turer som jeg har gjort tidligere, jeg har ikke bare ligget på sofaen som jeg har gjort omtrent i hele vinter, så alt er en forbedring. Dessuten er det lite som er så deilig som å være i hagen mens solen varmer akkurat passe nok til at jeg kan fungere uten å kollapse i heten.

Musikk er også noe jeg bruker veldig mye, både som påfyll av energi og for å flytte fokus fra vonde tanker. Musikk er veldig mye brukt som terapi og det finnes en egen linje for å utdanne seg som musikkterapeut. Skulle jeg utdannet meg igjen tror jeg det ville vært perfekt for meg.
Jeg har egne spillelister for hvilket humør jeg er i, er jeg trist og lei har jeg en blanding av det jeg kaller glad pop, og musikk jeg har gode minner med. Det som går igjen mest akkurat nå er soundtrack fra filmen Dirty Dancing, da lukker jeg øyene og danser med i scener fra filmen med en ung og kjekk hoftevrikkende Patrick Swayze. Da er det ikke så mørkt og trist.

Noen ganger setter jeg på trist musikk bare for å få ut tårene som jeg har jobbet for å holde inne. Jeg gråter mye, men jeg holder også veldig mye inne, og da er det godt å bare rett og slett sette av en gråte dag. Da hører jeg på mange triste sanger, og slipper ut all gørra som har samlet seg opp. Jeg føler meg ofte 10kg lettere for hver gang, selv om det også gjør meg veldig sliten.

Du kan lese mer om musikk som terapi her https://snl.no/musikkterapi.

Jeg har også i perioder, til min samboer store fortvilelse, en greie der jeg bytter ut mye møbler. Jeg kan sitte timevis på både Facebook og Finn for å finne nye kupp, og det bør være både rimelig og unikt for at jeg skal kjøpe noe. Veldig ofte blir det totalt bomkjøp og jeg selger det videre igjen etter et par uker, eller jeg har funnet noe jeg liker enda bedre. Nå har jeg lovt å ta en aldri så liten pause fra møbelkjøp, det er vel uansett en slags vinter aktivitet for meg ettersom jeg er mye inne og bare går og ser på hva jeg vil forandre hjemme. Jeg er ikke så super interessert i interiør og trender, jeg liker å finne ting som er litt sært og originalt. Det får tankene mine på noe annet enn angst og depresjoner og vonde traumer.

Dyrene mine gir meg også litt påfyll, selv om de oftest kun liker meg hvis jeg har noe godt å gi de. Jeg er veldig glad i dyr og vil helst kose og klemme hele tiden, men høner er vist ikke så glad i kos som meg. Hanen min, Lucifer, lar meg få kose og stryke litt, men jeg tror ikke han liker det så spesielt mye. Gekkoen min, Lemmy, er heller ikke så glad i kos, dessuten er han nattedyr og jeg legger meg tidlig så jeg får lite tid til å holde på med han.

Jeg ønsker meg veldig en hund, men siden vi har allergibarn og kjærest ikke er så glad i hunder så får vi klare oss uten en stund til. Men jeg gir meg ikke, en vakker dag skal jeg ha hund igjen, det finnes mange raser som er allergivennlige.

Er det noe jeg virkelig får påfyll av og gleder meg til hvert eneste år så er det når den store soppsesongen begynner, det gir meg så my påfyll, og selv om jeg ikke spiser sopp så er det noe jeg gleder meg som en liten unge gleder seg til juleaften. Jeg elsker å plukke sopp, og når jeg er på sopptur er det kun det som er i tankene mine. I år håper jeg at jeg kan gå alene på tur, at jeg ikke har så mye angst så jeg kan gå lenge, og langt helt alene, for å fylle soppkurven opp til randen. Men kjærest er som regel ikke tung å be med seg, heldigvis. Akkurat nå holder jeg på å lete litt etter spissmorkel i hagen, den er ofte funnet i barkebed og jeg har plukket den før i hagen vår, men siden vi har gjort om i hagen så tror jeg ikke den kommer opp i år. Kjærest vil uansett ikke spise den da han ikke synes den ser så god ut, og jeg spiser jo ikke sopp så da er det ikke så nøye med å finne den heller. Men finner jeg den så blir den tørket og spart til soppkrydder, da spiser til og med jeg den.

Jeg leter enda etter en perfekt hobby som er snill til hendene og som ikke krever all verden av utstyr, men jeg tror jeg savner og liker skinnarbeidet mitt for mye til å finne noe annet som fatter like stor entusiasme og glede som den ga meg i sin tid. Skriving har blitt en del av min nye lidenskap og hobby, og selv om det går litt i rykk og napp så koser jeg meg veldig med å skrive og fortelle litt om meg her på bloggen. Det er mye terapi i skriving, og snart føler jeg meg klar til å begynne helt på nytt med boken jeg har hatt i tankene i mange år. Nå skal det snart bli bok.

Hva gjør du for å få påfyll av energi og for å få flyttet fokus på tankene som er litt mørke og triste?

Klem fra Nina