Pust rolig, det er «bare» angst.

 

Ikke så pent enda, men det skal bli i løpet av sommeren/høsten

 

Vi la platting på hytta i fjor, og det ble ikke så pent på enden av plattingen. Jeg er ikke helt sikker på hva vi skal finne på der enda, men det blir noe med steiner og viltvoksende busker og planter. Det er mye reinsdyr som går her, så noe voldsomt til hageopplegg her oppe på fjellet orker jeg ikke da jeg regner med de kommer til å trampe det ned eller spise det opp uansett. Men noe skal vi nok få til etterhvert.

 

 

 

 

 


Kjærest holder på å snekkere, hver gang jeg hører sagen dure knyter det seg i magen. Angsten slår inn for fult og jeg ser for meg at jeg må ringe legevakten. Jeg blir kvalm og uvel. Jeg må holde meg opptatt med et eller annet så tankene får flytte fokus til noe annet. Men det er ikke så lett, jeg lytter etter lyden fra sagen, ubevisst, og jeg klarer ikke å roe ned. Jeg går og spenner hele kroppen og er redd for at det skal skje en alvorlig ulykke. Det er langt unna nærmeste sykehus og jeg er ikke av typen som kan holde hodet kaldt under en ulykke, det vet jeg av erfaring. Jeg har sprunget rundt i panikk av å se datter full i blod, jeg tror faktisk at jeg til slutt gjemte meg bak en dør. Helt hodeløs i panikk. Det gikk bra med datter, ikke takket være meg, dessverre.

 

 

Jeg øver hver dag på å fokusere på å puste rolig og ikke la angsten vinne. Den har tronet og bestemt over meg i altfor mange år, nå er det min tur til å være på toppen. Nå er det min tur til å bestemme hvordan hverdagen skal være. Det er ikke bare-bare å ha angst, jeg unner ingen å ha det slik.

 

 

#snakkdetihjel

 

Klem fra Nina

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg