Jeg er et offer for seksuelle overgrep.
Jeg orker ikke tenke tilbake på hvordan det var for meg å våkne og være livredd. Livredd i min egen seng, på mitt eget rom. Jeg snakker ikke om detaljene, jeg vil ikke huske mer enn nødvendig. Min overgriper er død, han kan ikke skade flere. Jeg føler meg lettet for at han er død noen ganger, samtidig som jeg føler skam og skyld.
Det finnes mange syke mennesker i alle alder og kjønn der ute som overgriper seg på små uskyldige barn. Selv om de blir tatt og får fengselsstraff så er det en latterlig lav straff de får. Det er et hån mot oss som er ofre.
Jeg har vært for uthenging av pedofile, at de skal bli hengt ut med bilde og hva de har blitt straffet for. Men hva om det blir gjort feil og en uskyldig person blir hengt ut for noe hen ikke har gjort? Da blir enda et uskyldig liv ødelagt. Jeg liker ikke tanken på det. Overgriperen har kanskje barn selv, burde ikke de få slippe den ekstra skammen av at deres far/mor blir hengt opp som i en gapestokk der det kanskje står at de selv er offer? Skal det ikke være opp til oss som er offer, om hele verden skal få vite hva vi har vært igjennom eller ikke?
Jeg har tenkt veldig egoistisk når jeg har vært for uthenging av pedofile. Jeg har kun tenkt på meg selv og hva jeg vil, ikke hva alle de andre ofrene vil. Noen vil bare glemme alt, de kjenner fremdeles på en stor skam og føler de selv har skyld. De vil ikke bli påmint noe de har klart å legge bak seg.
Er du mot gapestokk, så er du jo en overgriper selv, det har jeg fått høre mange ganger at jeg er. Fordi jeg stiller kritiske spørsmål. Jeg forteller samtidig at jeg er offer selv, men det er jo som å kaste bensin på bålet, overgripere er jo oftest offer for overgrep selv. Er du ikke for gapestokk så er du overgriper selv og har noe å skjule. Hva faen? Er det slik du vil fremstille deg selv som et medmenneske? Påføre meg enda litt mer smerte ved å påstå at jeg er en overgriper? Hva om det tipper over lasset for noen som allerede er helt ute på kanten med slike påstander? Tenk deg om.
Slike utsagn kommer fra mennesker som skal støtte en sak mot overgrep på barn. Jeg forstår det ikke.
Nei, jeg tror ikke gapestokk er løsningen. Jeg tror det kan påføre altfor mye smerte til ofrene og til de pårørende som blir hengt ut i stor grad. De er uskyldige, men det kommer til å henge med de for resten av livet. Det må gjøres noe med strafferammen, det må jobbes for høyere straff. Vi må snakke med barna våre, vi må snakke og forklare kropp og grenser. Vi må lære barna våre at åpenhet er viktig.
#snakkdetihjel
Klem fra Nina
4 kommentarer
Jeg er for gapestokk!!! Helt for!! Så for som man kan bli!!! Da når det ikke er noen tvil, og det er bevist at vedkommende er en skyldig pedofil overgriper!! Å dekke over pedofile og la dem leve som normalt etter sonet dom (som gjerne tilsvarer en klaps på fingrene) gjør at vedkommende er fri til å forgripe seg igjen og igjen og igjen og igjen og igjen.
Jeg selv opplevde dette som barn. Som voksen skrev jeg et par blogginnlegg om dette. Jeg skrev ikke hvem personen var, men ting rundt. Noen kjente dette igjen, anmeldte vedkommende, politiet kontaktet meg, så rullet ballen og sist jeg fikk tall var vi flere titalls som hadde anmeldt.
Det å sitte hos advokaten og få opplest avhørene til alle de andre… jeg skjønner ikke at jeg overlevde.. vi snakker om mennesker som er så ødelagt av hendelsene de ble utsatt for den gangen at de hverken kan skrive blogg eller bevege seg ut alene.
Underveis i dette kom det fram at mannen ble dømt for overgrep mot en guttunge den gang for alle disse årene da jeg selv var utsatt, om og om igjen.. tenk det, han satt tiltalt og fortsatte like fast å voldta barn, han satt i fengsel under 3 må eder og fikk ei lita bot, kom ut og fortsatte og fortsatte og fortsatte..
Gapestokk!!!
Den straffen er latterlig! Når jeg hører slikt så er jeg i tvil igjen, men en liten del av meg tenker veldig mye på de som er pårørende rundt overgriper. Det er et så vanskelig tema, men det som ikke er vanskelig er at det MÅ gjøres noe med strafferammen.
Enig.
Selv om de fleste ofre for selve handlingen later til å være positive til ‘gapestokk’, må en også ta hensyn til at også familien til vedkommende er ofre i slike saker. Barn av mordere og seksualforbrytere blir mobbet i fillebiter, de voksne kan bare glemme å få jobb. Samtlige familiemedlemmer hetses, fryses ut, trues, og til og med utsettes for vold, enda de ikke har gjort noe galt. Ved en slik offentliggjøring, vil det jo gjøre vondt verre..
Dessuten har vi jo, som du var inne på, det horrible scenarioet at en uskyldig henges ut! Det er jo en kjensgjerning at overgrepsanklager er blitt brukt for å ‘ta’ folk som hevn e.l, og i enkelte tilfeller, klarer de også å få de dømt, så..
Jeg har som sagt vært veldig for gapestokk tidligere, men så begynte det å henges ut feil person, eller feil dom, og da kunne jeg ikke stå for det lenger.