Slossing og uro

I dag er en helt angstfri dag. Det er lenge siden. Jeg føler meg lettere. Veldig sikker på at jeg tok riktig valg med å legge hele «hobbybedriften« min på is. Jeg har kjent mye på frustrasjon over at andre ikke ser verdien i mine produkter og tristhet over at jeg selv heller ikke har sett det. Det er min egen feil. Men nå har jeg lagt det på is, kanskje for alltid, og det føles helt riktig. 
 

I dag har jeg fokusert på dyrene, jeg måtte ta en stor rengjøring i hønsehuset i dag. Det er så godt å være ute sammen med de, så lenge de ikke er helt gale og bare kakler og krangler. De kan være ekstrem høylytte, og i dag var det virkelig et rabalder uten like. Veldig uro i flokken.

 

Jeg fant blod der inne, så noen har kranglet litt vel mye. Jeg tåler egentlig blod veldig dårlig, jeg kan fort deise rett ned i gulvet hvis det blir for mye, men dette var ikke ferskt blod så jeg holdt meg på beina. Var ikke så enorme mengder heller heldigvis.

 

I begynnelsen av desember i fjor fikk vi 2 kyllinger. Så vi har de to kyllingene, 4 høns og sjefshanen Lucifer. 

Jeg har skrevet litt om han tidligere her.

miniblogg.no/hjernevasket/115712/dyr-som-terapi-er-ikke-bestandig-lett.html
 

Lucifer er virkelig sjefen, og jeg må gi bort den ene kyllingen som helt klart er en hane. Jeg antar det er hans blod, selv om jeg ikke så noe sår på han. Han prøver så godt han kan på å få kontroll over stemmebåndet sitt, men han feiler hver gang. Jeg tror nok han kan bli av den irriterende sorten som galer ustoppelig når han først er i gang. Fra tidlig morgen til sent på kveld. 
 

Han er så nydelig og jeg vil egentlig beholde han selv, men det går ikke.
 Kråka (kyllinghanen) er kullsort i fjærene med knallrødt innimellom enkelte fjær. Virkelig en skjønnhet. 
 

 

Jeg tror den andre kyllingen er hane også, men det murrer et lite håp om at det er høne. Lucifer er ikke så intens hissig på den som Kråka, så vi skal uansett beholde den til så lenge. Jeg klarer ikke helt å se forskjell på hane&høne før de enten har i gang stemmebåndet eller får lange halefjær. 
Leser og leser om hvordan man kan se forskjellen, men det men det går ikke inn. Magefølelsen sier Fiona er høne uansett, så vi får se om det plutselig detter ut et egg av rompa en dag. 

 

Fiona, den andre kyllingen, liker veldig godt å sitte på skulderen eller midt oppå hodet mitt. 
Ikke akkurat det mest flatterende bildet av meg, men sånn er virkeligheten. 
Jeg er livredd for at den skal hakke meg i øyet. Det prøver den på omtrent hver dag. 
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg