Snakk det ihjel!

Jeg har funnet mange firkløver opp igjennom årene, og det har noen ganger dukket opp en med både fem og seks blader. Det er veldig sjeldent med flere enn 4 blader på en kløver, men det finnes hvis man leter lenge nok, og har litt flaks. Rekorden er faktisk hele 56 blader ifølge Guiness Rekordbok, det kan du lese her.

 

 

En 6kløver jeg fant for 2 år siden.

 

Firkløver skal bringe lykke, det er noe som sies helt tilbake til middelalderen. Et universalt symbol for hell og lykke. Hvis du finner en firkløver er det viktig å ta vare på den og ikke kaste den, for da kan du snu hellet mot deg.

 

 

 

 

Jeg fant en hel haug med firkløver rundt den tiden jeg fikk min KOLS diagnose. Det gikk ganske lang tid før jeg fikk diagnosen, veldig mye til legen. Prøvde ut den ene medisinen etter den andre. Jeg strevde med pusten og jeg ble langtidssykmeldt. Alt var et ork, og jeg følte meg udugelig.

 

Det var rundt den tiden den mørke depresjonen min skjøt fart. Har hatt angst og depresjon i omtrent hele mitt liv, men begeret rant over etter jeg ble syk. En lungesykdom som sakte men sikkert spiser opp lungene mine, jeg fikk ikke lov til å fortsette i jobben min som skomaker. Jeg rakk såvidt å ta fagbrevet mitt før jeg fikk diagnosen. Hele verden raste sammen. Det ble mørkt. Jeg hadde endelig funnet ut hva jeg ville jobbe resten av livet som, men drømmen ble revet vekk fra meg.

 

Jeg kastet alle de fire og fem kløverene jeg fant den gangen. De lå i en bok til tørk, jeg kastet boken og kom på at de lå der til tørk mange uker senere. Tilfeldig? Tja, jeg er nok litt overtroisk av meg.

 

Jeg savner fortsatt jobben min, og jeg savner det å jobbe, men jeg har endelig innsett at jeg kan ikke jobbe uansett hvor mye jeg vil. Jeg har en kropp som krangler med meg både fysisk og psykisk, og jeg har egentlig gitt opp håpet om å komme tilbake i arbeidslivet. Jeg ville ikke bli uføretrygdet, men i dag kjenner jeg at det var kanskje greit likevel.

 

Men om jeg ikke kan gjøre nytte for meg i arbeidslivet så vil jeg prøve å gjøre en nytte for meg  med å snakke ihjel psykisk helse. Det er mange grunner til at «det tipper over» for oss, men for å unngå å havne i den mørke suppa så må vi være åpne om vår psykiske helse. For meg ballet det bare på seg etter at jeg fikk beskjeden om å slutte som skomaker. Det begynte å komme små glimt av minner fra barndommen og det ble mange mørke dager. Alt det vonde virket plutselig som det var skjedd i går.

 

 

Jeg fikk komme inn til behandling hos DPS etter bare noen få uker, men dessverre er det ekstremt lang ventetid for noen. Jeg har hørt historier om enkelte som har ventet i nesten et halvår for å få hjelp, enda de har en forhistorie med selvskading og mange mørke dager. Slik skal det ikke være. Hvis du knekker en arm så får du øyeblikkelig hjelp, og det SKAL være det samme hvis du trenger psykisk hjelp.

 

 

Den nye drømmen min er at jeg skal klare å stå frem og holde foredrag om psykisk helse. Snakke høyt om min erfaring på godt og vondt. La andre lære av mine feil. Jeg har holdt igjen og ikke ville snakke om noen av mine traumer og psykiske lidelser. Hvorfor? Jeg vet ikke. Kanskje fordi det enda er så mange fordommer. Jeg ville ikke si st jeg ble seksuelt misbrukt fordi noen suppehuer påstår enda den dag i dag at alle som har vært seksuelt misbrukt tar igjen på sine eller andre barn i voksen alder. Hva faen? Er det ikke ille nok for oss som er offer, om vi ikke skal få slengt den i trynet?

Jeg skal snakke til ALLE får en forståelse for psykisk helse.  
Jeg skal snakke til ALLE slutter med sine fordommer og idiotiske utsagn. 
Jeg skal snakke til jeg blir blå!

 

#snakkdetihjel

 

 

-klem Nina

4 kommentarer
    1. Anbefaler på det varmeste å lese/følge barnevernsmotstander Tonje Omdahl (http://tonjeomdahl.blog), om du ikke allerede gjør det. Hennes- og familiens helvete med barnevernet i Sauda kommune på vestlandet startet nettopp med det du snakker om her; At faren ble uthengt som pedo uten grunn.
      Jeg ble kjent med henne da hun var på blogg.no, og det er seriøst den tøffeste jentungen jeg har hørt om i mitt liv.
      Hun er blitt 18 nå, og har dermed utvidet sin kamp mot urett fra barnevernets side til å bli nasjonalt..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg