Er det noen jeg lærer enormt mye av så er det mannen fra nabobygda, mannen bak Trøndelag Sankeri. Han var en av de som fikk meg skikkelig hektet på soppsanking, og han lærer villig bort det han kan. Jeg har tidligere skrevet om Skarlagen Vårbeger, den har jeg enda ikke plukket, har ikke kommet så langt. Men jeg skal finne den, for jeg har hørt rykter om at man kan kandisere den nemlig, og det må prøves.

En av de første vårsoppene er Spissmorkel, den har jeg normalt i hagen min, men har ikke sett snurten av den enda. Er ikke så lenge siden snøen smeltet, så det tar vel litt tid enda før de dukker opp.

Skal du lære deg sanking fra naturen så anbefaler jeg virkelig å følge Trøndelag Sankeri. Det er utrolig hvor mye spennende denne mannen plukker av nyttevekster vi har i vår vakre natur. Jeg beundrer slike mennesker som deler så villig av sin erfaring og kunnskap.

Jeg maser jo litt om det der at man blir ikke på magisk vis kvitt sine psykiske lidelser av en gåtur i frisk luft, men det skader ikke å være ute heller. Jeg blir bare litt oppgitt når enkelte mener at en gåtur er løsningen for alle psykiske problemer. Jeg skulle ønske det var så enkelt, men det er det dessverre ikke.

En hobby man kan dyrke ute i naturen vår tror jeg bare er sunt, så lenge du vet hva du plukker og spiser. Aldri plukk noe du ikke er 100% sikker på, ta bilder og studer når du kommer hjem og sammenlign kjennetegn. Og det som er like viktig, lær deg kjennetegn på forvekslingsartene også. Veldig mange sopper har giftige forvekslingsarter, se hele videoen jeg lenket her så ser du hvor like, men ulike, de to soppene er. En god matsopp og en giftig forvekslingsart.