Jeg har ikke bare vonde minner med barndommen min, det er noe jeg prøver å ha fokus på for tiden.
Jeg er så heldig at jeg fikk utfolde meg kreativt både hjemme og på skolen, og noe av det første jeg lærte meg var å sy på symaskin.
Jeg skal ikke påstå at jeg er flink, for det er jeg absolutt ikke, men jeg kan sy en rettsøm, og med god hjelp av min mamma sydde jeg festdrakt både til meg og de to største barna mine. Det er mange år siden, og jeg har hatt en drøm om å sy meg en ny festdrakt noen år nå.
Tenkte jeg skulle begynne med noe enkelt, legge opp noen gardiner. Det har jeg holdt på med i 2 dager nå.
Jeg tror jeg aldri har sagt så mange stygge gloser på en gang før. Uansett hva jeg og mannen prøvde på så ville ikke den teite symaskinen sy en pen rett søm. Alle andre sømmer sydde den tilnærmet perfekt etter litt justeringer og noen gloser til. Hjertetrytmen steg for hvert sting som floket seg, og mannen ba barna pent holde seg for ørene, og kanskje gå ut av hobbyrommet til mamma var ferdig med gardinene. Jeg truet med å hive både mann og symaskin ute av vinduet. Ikke min sin feil at symaskinen ikke klarer å sy en rett søm!
Hjerterytmen var litt lavere i dag, så jeg tenkte å gi symaskinen en siste sjangse før den havnet på søppeldynga, og tror du ikke den sydde helt perfekt søm i dag? Har ikke rørt en eneste innstilling eller noe annet, plutselig bestemte den seg bare for å sy en pen rett søm uten floker. Jeg skal skyndte meg å sy ferdig gardinene, mens den enda er i det rette humøret. Eller var det mitt humør som var rett? Hmm, sannelig ikke godt å vite!
Det blir nye gardiner på hytta likevel. Tror jeg…
