I dag er en av de første dagen i år at jeg har klart å stå opp i rett tid, nesten av meg selv. Klokken viste litt over 7, og termostaten ca -27. En bitende kald dag, men likevel en god start for meg. I dag er dagen!
Jeg har hatt en veldig mørk periode, som regel er den perioden i tiden før jul, men nå har den bommet litt. Jeg liker ikke forandringer. Jeg vet (og de fleste rundt meg) at tiden før jul er passe dritt for meg, men jeg har etterhvert lært meg at det er bedre å bare ta det inn. Jeg setter meg ned og griner og spiller musikk så glassene klirrer. Det hjelper faktisk litt. Før drakk jeg, med begge hendene. Det hjalp jo faen meg ingenting.
Men det er jo ikke bare tiden før jul. Det er ikke bare en ting som har føkka meg opp. Det er så mye. Altfor mye.
Hjernen min elsker å mobbe meg.
«Fy faen hvor teit du er som griner og sliter bare pga barndommen din. Spis litt sjokolade nå tjukka, så blir alt så jævla bra igjen.«
Jeg må jo bekrefte tankene og kliper meg i valkene rundt magen. Feita.
Blir så sliten.