Denne lille fyren har skapt mange angst reaksjoner for meg.
Jeg har skrevet litt om den usikkerheten jeg har for meg selv tidligere. Det er veldig lite som skal til for å vippe meg av pinnen hvis jeg ikke er helt trygg på at dette er noe jeg kan. Selv da kan usikkerheten min dukke frem og jeg betviler min egen kunnskap.
Før jeg skaffet meg denne karen så leste jeg i mange måneder om hvordan han skulle ha det, og hvordan jeg skulle behandle han. Jeg følte meg etterhvert trygg nok til å kjøpe han, og var utrolig stolt over å endelig bli reptilmamma.
Gleden ble kortvarig. Etter et skrytebilde på et forum, ble jeg med en gang usikker på min egen kunnskap, for der var det ikke mye skryt å få. Det meste var feil og jeg burde ikke skaffe meg reptil når jeg viste så lite om de.
Men en snill og erfaren person sendte meg en melding og sa at jeg ikke måtte bry meg, jeg hadde gjort alt riktig og måtte ta det med ro. Flere år senere lever Lemmy i beste velgående og er en bedagelig type som passer meg perfekt.
Jeg burde ha lært den gangen, men jeg gjorde den samme feilen da jeg skaffet meg høns. Oppsøkte et forum for å bekrefte at jeg hadde gjort alt riktig, men endte opp med å høre at hanen min burde møte øksa. Hanen min lever og har det også helt topp.
Målet mitt er å bli så trygg på meg selv at jeg kan si «Nei, beklager men der tar du feil, jeg vet hva jeg gjør.»
