Jeg savner å skrive daglige innlegg på bloggen, skrive ned hvordan jeg har det akkurat den dagen eller hva jeg tenker på.
Gutta krutt har sommerferie og krever mye av min energi. Det er så vanskelig å skrive noe når de er rundt meg med høyt støynivå og latter. De er omtrent aldri stille og jeg må bruke mye energi på å bare godta at de er aktive barn. Av en eller annen merkelig grunn kaster de hver eneste dag alle puter og pledd fra sofaen ned på gulvet, og det gir meg rykninger i øyet. I hodet mitt må putene og pleddene ligge helt riktig i sofaen, men jeg har lært meg at det er faktisk ikke så viktig. Jeg velger bort den kampen.
Jeg har det slik med mye. Kommer det plutselig en blomsterpotte i vinduet som jeg ikke har satt der selv kjenner jeg en uro i kroppen og jeg må jobbe mye for at jeg ikke skal flytte den vekk. Vi har langt ifra et plettfritt og støvfritt hjem, her bør du helst ikke komme hvis du har støvallergi, men hvis jeg ikke har kontroll på hva som står hvor, får jeg nesten panikk. Mulig alle interiør frelste har det slik, jeg vet ikke. Jeg er veldig glad i interiør, men det skal ikke gå på bekostning av de andre jeg bor med.
Jeg klarer ikke å konsentrere meg om å skrive samtidig som det er mye lyder eller at noen snakker til meg. Mye lyder trigger noe i meg og jeg kan bli irritert når noen snakker til meg og jeg egentlig bare vil ha det helt stille.
Jeg har brukt lang tid på å skrive dette, noen må absolutt ha høytlesing fra alle aviser og artikler og jeg har ikke sjangs til å konsentrere meg om å skrive.
Gaffateip neste.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har det slik, men jeg har hørt at det kan ha noe med angsten å gjøre. Mye mer enn det jeg har vært klar over, er relatert til angsten. Den jævla angsten. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men angsten tviholder på bremsen og stopper meg. Holder meg tilbake med all sin kraft. Men jeg skal ikke la den vinne. Det nekter jeg.
#snakkdetihjel
Klem fra Nina
