Det er veldig mange, deriblant undertegnende, som omtaler gamle møbler som retro.
«Retro- er eit prefiks som betyr tilbake-, bakover- eller bak-.
Retro blir også bruka adjektivisk om noko som viser til eller peikar tilbake på ein eldre tidsepoke.»
(kopiert fra snl.no)
Det sies at hvis man omtaler møbler som retro, er det en kopi av den tidsepoken. Som den stapeisen jeg kan være, sier jeg meg uenig.
Retro er det enkleste ordet å bruke, de aller fleste skjønner hvilke møbler jeg snakker om da. Jeg kommer nok aldri til å slutte med det, så får de som irriterer seg over det bare lukke igjen øyene.
Vintage er det noen som mener er korrekt å bruke når man snakker om gamle møbler, men det forbinder jeg med klær. Klær som er 20-30 år gamle er vintage for noen, men i mitt hode er det litt for nytt til at jeg ser på det som vintage. Jeg finner egentlig ingen fasit heller, de lærde strides vel der også.
Antikk er det enkleste å forstå seg på når man snakker om gamle møbler. Det er så enkelt at det må være 100 år gammelt for at det skal være antikk.
Uansett hva det heter på fagspråk eller folkemunne så har jeg en stor kjærlighet for gamle møbler, spesielt stoler. Jeg bruker utrolig mye tid på å lete etter den neste skatten, og til min samboers fortvilelse er det ofte han som må hente skattene jeg har funnet. Eller datter. Eller pappa.
De påstår at jeg må begynne å hente skattene mine selv snart, men jeg forstår ikke helt hva de mener. Mitt førerkort fungerer kun i begrenset område, det er farlig å kjøre på ukjente veier. Hilsen angsten min.
Per Aaslid stolen er en meget vakker klassiker, kanskje mest kjent som gyngestolen.
Dette står det om stolen på Wikipedia.
Per Aaslid Stolfabrikk var en norsk møbelfabrikk tilhørende i bygda Fyrde i Volda kommune. Møbelfabrikken var i drift fra 1936 til 1972, og er mest kjent for å ha produsert Per-Stolen, også kalt Aaslid-Stolen.
Møbelfabrikken ble bygget opp og drevet av møbeldesigneren Per Aaslid (1904–1969).
Aaslid Stolfabrikk blir ofte forvekslet med Aaslid Møbelfabrikk som holdt til i Volda sentrum og var i drift i samme tidsrom. Det var onkelen til Per, Ivar Aaslid som drev Aaslid Møbelfabrikk med hovedvekt på soveromsmøblement.
Stolproduksjonen var i full gang da andre verdenskrig brøt ut, men krigen førte til materialknipe og liten etterspørsel. Årene etter krigen og frem til midten av femtitallet var derimot gode år for fabrikken og til tider var det ikke mulig å etterkomme forespørslene etter stoler fra Aaslid Stolfabrikk. De mest populære stolene var Gyngestolen, Armstolen og Småstolen. Alle designet i beste Scandinavian design-stil. Rundt 1960 ble det også designet et sammenleggbart bord.
