Hvordan bli frisk i en fei

Tidligere i dag var jeg i hundreognitti og hadde store planer om hvordan jeg skal bli «frisk». 
Jeg har mange perioder med slike påfunn. 

Som regel havner jeg på en smell, og bare detter lengre ned i gryta for hvert påfunn jeg trekker meg fra når aktivitetsnivået i topplokket er litt på normalen igjen. Eller hva er normalen? Jeg aner ikke. Jeg har dager der jeg tror jeg kan alt, og jeg vil alt. Jeg vil plutselig gjøre en stor forskjell og melder meg på ting her og der, og jeg er så genuint gira! Sier til meg selv at det her det klarer du lett! Men så nærmer det seg tiden for når dette skal skje, og da er nervene på høyspenn og jeg trekker meg. 

Det å være sosial er så innmari skummelt for meg. Enkelte dager er det helt greit å møte folk jeg kjenner, men som regel er det fullstendig kaos i hele meg. Jeg skjelver og jeg babler og stokker om ord så de jeg snakker med synes garantert at jeg er en skikkelig snåling. 

Jeg fikk jo høre hvor dum jeg var som ikke kunne uttale latinske ord korrekt når jeg var ung, så det henger kanskje med. Jeg bruker lite fremmedord, eller voksen ord som jeg kaller det. 

Jeg har bestemt meg for at jeg skal skrive meg frisk, med alle mine skrivefeil og snåle ting jeg gjør. 
Jeg håper du vil følge meg på veien dit 

 

Naturen bruker jeg også mye som terapi. 
Vinteren er jeg ikke så glad i, så jeg gleder meg til varmere dager og lange turer i skogen 

 

 

Ta deg en sjokolade, tjukka!

I dag er en av de første dagen i år at jeg har klart å stå opp i rett tid, nesten av meg selv. Klokken viste litt over 7, og termostaten ca -27. En bitende kald dag, men likevel en god start for meg. I dag er dagen! 

Jeg har hatt en veldig mørk periode, som regel er den perioden i tiden før jul, men nå har den bommet litt. Jeg liker ikke forandringer. Jeg vet (og de fleste rundt meg) at tiden før jul er passe dritt for meg, men jeg har etterhvert lært meg at det er bedre å bare ta det inn. Jeg setter meg ned og griner og spiller musikk så glassene klirrer. Det hjelper faktisk litt. Før drakk jeg, med begge hendene. Det hjalp jo faen meg ingenting.

Men det er jo ikke bare tiden før jul. Det er ikke bare en ting som har føkka meg opp. Det er så mye. Altfor mye. 

Hjernen min elsker å mobbe meg. 
«Fy faen hvor teit du er som griner og sliter bare pga barndommen din. Spis litt sjokolade nå tjukka, så blir alt så jævla bra igjen.« 

Jeg må jo bekrefte tankene og kliper meg i valkene rundt magen. Feita. 

Blir så sliten.