Jeg har vært mange timer ute i dag, i frisk vårluft, sammen med kjærest og hønseflokken vår. Men jeg har ikke klart å tømme hodet for alle de vonde tankene. Et godt bevis på at frisk luft er ikke løsningen på alle psykiske problemer, selv om det ikke er skadelig å få litt påfyll av frisk luft og D-vitaminer.
Det ble for mye til meg i dag med den artikkelen på VG og mine egne tanker og erfaring rundt dette med manipulasjon, hjernevasking, og falske minner.. Jeg har følt meg som en forferdelig person som kunne tro noe slikt om min gode pappa, samtidig som jeg har prøvd å bruke min logiske tankegang på at det er ikke min skyld. De logiske og fornuftige tankene blir ofte presset vekk som idiotiske tanker. Det er vel en form for psykisk selvskading det også. At jeg tar på meg så mye skyld, for både min bror og bestemors dødsfall, og for at jeg lot meg manipulere til å tro noe så forferdelig om pappa.
Jeg har måttet jobbe hardt i hele dag for å ikke havne langt nede i mørket. Jeg har latt meg ta gråtepauser og bare slippe det ut istedenfor å holde det tilbake. Jeg tror det er sunt. La tårene og følelsene få slippe frem, jobbe med de og ikke mot de. Men jeg er sliten, hele meg verker og jeg klarer ikke konsentrere meg om noe av det jeg prøver på. Jeg blir helt tom.
Jeg er så glad for at tvillingene er på overnattingsbesøk i helgen til eksmannen min så de slipper å se at mamma har det så vondt. Eks mannen min har en sønn som er født dagen etter tvillingene, og de er bestevenner. De fineste guttene jeg vet om. Mine, dine og våre barn, one happy family. Nåja, ikke alltid, men jeg er så glad for at jeg har et godt forhold til min eksmann, selv om vi ikke alltid har vært enige.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal slippe taket på alle disse følelsene rundt det som skjedde når jeg var barn. Jeg vet ikke om jeg noengang får lagt det bak meg, men jeg skulle ønske det ikke gjorde så utrolig vondt. Det er så mange år siden alt dette skjedde, men likevel føles det så nært, og det tror jeg er fordi jeg har gjort mitt beste for å skjule alt. Jeg har følt på skam og skyldfølelse i så mange år at jeg vet ikke av noe annet. Det er så viktig å være åpen. Lær av mine feil. Vær åpen og be om hjelp.
#snakkdetihjel
– klem Nina
<333
❤️
Forstår veldig godt hva du mener. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep i 9 år av et familiemedlem. I mange år slet jeg med en voldsom skyld- og skamfølelse. Var overbevist om at det var min feil. Som 22- åring oppsøkte jeg hjelp, hvor hovedfokus var å bearbeide skyldfølelsen. Det hjalp, og i dag lever jeg et godt liv. Håper du ikke ramler ned i mørket. Ønsker deg en fin kveld. Klem fra meg 💜
Veldig trist å høre om overgrepene på deg 💔 Jeg er veldig glad for å høre at du skaffet deg hjelp og lever et godt liv nå. Jeg har gått i terapi flere ganger og jeg føler meg bra igjen, men så får jeg plutselig tilbake de negative tankene og skyldfølelsen. Men det blir lettere for hver gang jeg åpner meg, så det går bedre med meg også. Heldigvis.
Takk for at du tok deg tid til å lese og gi meg din historie. Ønsker deg en fin kveld tilbake. Klem Nina. ❤️