Jeg leser på VG i dag om en mann som ble manipulert av sin egen psykolog til å tro han hadde blitt seksuelt misbrukt av sin far. En person som skal være der for deg, være din trygghetsperson, misbruker din tillit og bruker sin makt for å manipulere deg til å få falske minner. Slikt skal ikke skje, men jeg tror det skjer oftere enn man tror.

Jeg kjenner de gamle følelsene, sinne, sorg, frustrasjon, fortvilelse, så mange følelser på en gang.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har brukt veldig mye tid på å undre på hvorfor jeg lot meg manipulere, hjernevaske, til å tro at min far tok livet av broren min. Halvbror. Jeg var så redd, livredd, i så mange år. Jeg trodde virkelig på at bror ikke tok sitt eget liv, men at det var pappa som hadde tatt livet av han. Min snille, gode pappa. Unnskyld pappa.

Jeg får så vondt av å tenke på at jeg har trodd noe så forferdelig om pappa. Jeg har vært så forbannet på den personen som manipulerte meg til å få slike tanker. Det bruser i blodet mitt og hele meg skjelver og jeg er en blanding av iskald og varm. Gråten sitter fast i halsen, og den jobber seg oppover og kommer ut som en hodepine. Jeg skal ikke holde tilbake, jeg skal slippe det ut. Jeg skal ikke lengre ha dårlig samvittighet for hva jeg ble manipulert til å tro, det var ikke min feil. Men jeg tror egentlig ikke på det helt enda, jeg skulle ha vist bedre. Hjernen min jobber på høygir og jeg vet ikke hvilke tanker som er riktige. Jeg blir så usikker på mine egne tanker og jeg skifter mening om min skyld fortere enn jeg klarer å tenke. Jeg har så splittede tanker rundt dette. Noen ganger er jeg så sikker på at jeg ikke kan klandres for hverken min brors dødsfall eller at noen manipulerte meg til å tro at det var et mord. Hodet sprenges og jeg vet ikke om jeg klarer å tilgi meg selv noen gang for hva jeg tenkte om pappa. Men jeg må.

Jeg har skrevet om min brors død, min skyldfølelse og manipulasjon av meg her , her og her. Jeg tror ikke jeg greier å skrive så mye mere om det nå så det er best om dere leser det jeg har skrevet tidligere.

Hvem faen gjør slikt?

Hva er hensikten?

Jeg var bare et barn. Jeg skulle blitt tatt vare på og sendt til traumebehandling etter å ha funnet min egen bror død, men istedet ble jeg foret med falske minner og enda mere frykt. Jeg vet ikke om jeg noen gang kan tilgi hverken meg selv eller den som manipulerte meg og påførte både meg og pappa så mye unødvendig smerte.

Nå klarer jeg ikke skrive mer, jeg må gå meg en tur i frisk luft, kanskje jeg på et mirakuløst vis blir helt frisk fra disse tankene. Det er jo det som er anbefalt…

-Klem fra Nina