Hvorfor fortsetter jeg å spise følelsene mine? Det er et innlegg jeg skrev for ikke så lenge siden som jeg anbefaler å lese.
Jeg vet nok at det er min egen feil at jeg veier et par 10kg for mye, kategori fedme ifølge BMI kalkulatoren. Fedme høres så forferdelig ut, men det er i alle fall ikke alvorlig fedme slik som Ronny Brede Aase fra NRK-serien «Eit feitt liv» har. Han vil ned til “bare fedme”, han liker ikke den alvorlige delen, og det skjønner jeg veldig godt. Jeg for min del vil ned til «bare overvektig».
Jeg har vært tynn, jeg likte det ikke så spesielt godt, jeg ble ikke mer lykkelig heller. Jeg har ikke noe behov i det hele tatt for å være lang og slank, jeg trives faktisk veldig godt med å være lang og lubben. Det er liksom meg det, for noen kilo siden. Hvordan jeg havnet her, langt oppe i fedme skalaen, vet jeg ikke. Mulig det skyldes høyt sjokolade inntak. Faens Nidar Bergene.
Det begynte nok da lungene mine ble syk, sakte men sikkert ble det bare mer og mer trøstespising, samtidig som jeg sluttet å være så aktiv. Før jeg fikk lungesykdommen min gikk jeg mye lengre distanser og i en rimelig høy fart. Jeg fikk bestandig høre at jeg gikk utrolig fort, og at jeg måtte bremse ned farten litt. Kondisjonen var egentlig helt grei, jeg følte meg som en relativ sprek person, selv om jeg ikke trente. Jeg likte å gå, det liker jeg enda, jeg blir bare så frustrert når det knyter seg i brystet og det kjennes ut som jeg ikke får puste når det er lange bratte bakker og høy fart. Jeg blir frustrert når jeg må be andre om å vente på meg, fordi jeg må hente igjen pusten.
Jeg spiser krom tabletter hver eneste dag, de skal slukke den verste sukker trangen. Jeg klarer å la være å åpne alle skuffer og skap for å lete etter noe godt å spise når jeg kjenner på den følelsen at sukker er det eneste som hjelper, men jeg går stadig opp i vekt. Litt for hver dag. Jeg må snu den trenden og gjøre større endringer, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg har havnet i en ond sirkel som jeg ikke kommer meg utav.
Ryggen verker og hofta knirker, De begge har tryglet meg i lang stund om å gå ned i vekt, og jeg har sagt meg enig, men jeg klarer det bare ikke. Jeg må gjøre en endring som varer, som jeg kan leve med resten av livet, ikke en kort hurtig slankekur.
Men aller først må jeg fokusere på å få angsten og depresjonen på riktig plass. Fedme gir økt risiko for depresjon skrives det, men er det slik eller gir depresjon økt risiko for fedme? For min del stemmer det siste best, jeg var deprimert lenge før jeg ble tykk.
-sjokoladeklem fra Nina
Heier på deg! Håper du finner ut hva som skal til for at du kommer i kategorien “overvektig” og ut av “fedme” <3 Ingen lett sak, men ikke gi opp! Du kommer nok ut av den onde sirkelen og inn i en god vane tilslutt!
Takk for at du heier på meg 🙂 Jeg må komme meg over på noen bedre vaner, det her går bare ikke lenger.
Ettersom fedme ødelegger energinivå og selvfølelse så er det alltid gevinst å redusere vekten. Gevinsten er faktisk veldig stor når det gjelder det psykiske, her snakker jeg erfaring, undersøkelser, kunnskap fra andre som har gått gjennom prosessen, kostholdsekspert osv… anbefaler deg å google bunnytrash sammen med ord som ‘slanking’, ‘diett’, ‘kosthold’ osv og lese alle innleggene du finner om tema 😜 fin fin dag til deg 🥰
Wow, du er rå da! 👏👏👏
Den 5:2 dietten har jeg faktisk vurdert. Jeg brukte 6:1 for mange år siden, spiste bare frukt den dagen og det virket ganske bra. Den perioden gikk jeg på medisiner også, så det var ingen trøstespising og sjokoladefetish. Jeg vet jo at jeg får det bedre både fysisk og psykisk hvis jeg kommer ned til lubben vekta jeg foretrekker, men likevel så klarer jeg ikke å gå ned noenting.
Det er du som bestemmer, det er ditt hode, du må ikke si at «du ikke klarer», du må si «klarer». Den innstillingen du har er det du som bestemmer, her er det du, og du alene som sitter med makten. Og når det dukker opp fristelser må du si «nei», øv deg på å si nei. Å si nei gir mer makt! 😜 Nå ligger kortene hos deg.. klem fra meg 🌹
Jeg vet du har rett, men sjokolademonsteret inni meg hyler JA 😂 Men helt seriøst så skal jeg bli flinkere til å si nei, for det er faktisk ikke verdt kaloriene og vekta. Jeg vil ikke leve slik. Takk for support og gode råd, du er gull ❤️ stor klem