Jeg har tidligere skrevet om en av de siste stolene jeg kjøpte meg, en sjarmerende Per Asaslid stol. Den passet perfekt inn på hytta, og vi tenker å beholde den slik den er, med en herlig gammel patina.

I morrest fikk jeg en melding inne på en annonse jeg har for noen andre stoler, i den annonsen kunne man nemlig såvidt skimte min favoritt stol, saksestolen fra Sven Andersen møbelfabrikk.

Det er mange lekre gamle møbler fra Sven Andersen møbelfabrikk, men det er ikke så mye historie å finne rundt designer og årstall fra når saksestolen eller andre møbler ble produsert.

Jeg antar at saksestolen ble laget rundt 1950 tallet, og det er ganske høye priser på de, rundt 1500-2000kr ser jeg de ligger ut for.

Hun som sendte meg melding ville ikke kjøpe de stolene jeg hadde til salgs, men hun ville veldig gjerne kjøpe saksestolen min. Det får hun dessverre ikke, det er omtrent den eneste stolen jeg vil beholde.

Jeg har, til min samboers fortvilelse, en veldig stor trang til å bytte ut møbler, og spesielt spisestuestoler. De stolene jeg liker utseende veldig godt på er ofte vonde å sitte på, eller de knirker og lager så mye lyder at jeg ikke klarer å ha de i hus.

Jeg kan være ganske sensitiv på enkelte lyder, tror ikke jeg er høysensitiv som prinsessen vår er, men noen lyder er bare forferdelige å høre på. Spesielt små urolige kropper som vrikker på gamle trestoler ved middagsbordet.

Men nå skal jeg ordne meg for å dra på tur i skogen, jeg gleder meg som en liten unge til å endelig gå meg en tur uten å få skoene fylt med snø.

– Klem fra Nina