Det ble ikke så lang tur i dag som vi tenkte. Det var litt for mye snø igjen til at jeg orket å gå så langt. Kjente humøret sank for hver snøflekk, og det var gjørmete og rimelig glatt å gå.
Kaldt var det også. Ikke akkurat perfekt turhumør der altså.
Ut på tur, bestandig sur.
Neida, humøret var på topp, det er bestandig godt å gå en tur, men jeg tror jeg venter til det har tørket opp litt mere før neste skogtur. Ikke fant vi noen sopp heller. Det var vel ikke riktig terreng, og for mye snø vil jeg tro. Får prøve til igjen i helgen, en annen plass.
I den siste tiden har media vært ganske så flinke til å skrive om den psykiske helsen, det er veldig mange flere som sliter med psyken nå i nedstengningen. Det er supert at de skriver om det, og jeg skulle ønske de kunne skrive enda mer. Det blir aldri skrevet nok om den psykiske helsen.
Det er så viktig at vi er åpne om hvordan vi har det, men for mange er det enda et veldig tabu emne, og det gjør meg trist.
Jeg leser ofte inne på kommentarfeltene på artikler som omhandler psykisk helse, og jeg blir så innmari lei av å se drøssevis av kommentarer der godt voksne mennesker skriver slikt som;
«disse folkene må slutte å sutre, det er like ille for oss alle sammen»
Jeg skjønner ikke helt hva de vil frem til. Jeg spør de ofte hva de mener, men jeg får egentlig aldri noe ordentlig svar.
Det er nettopp slike utsagn som kan hindre noen fra å være åpen om hvordan de har det.
Noe som også går igjen veldig ofte er;
«gå deg en tur ut i frisk luft»
Det er en storfavoritt.
Den får jeg så hjertebank av. Jeg blir frustrert, sint, og ikke minst trist fordi det er så lite forståelse for vår mentale helse. Er du seriøs nå? Mener du virkelig at en gåtur skal kurere psykiske lidelser? Tror du min PTSD bare plutselig bli borte med en tur ute i frisk luft?!
Nei, det fungerer faktisk ikke slik. Da skulle jeg aldri ha slitt med hverken angst, depresjon eller andre psykiske lidelser. Jeg låser meg mer eller mindre inne på vinteren, men resten av året er jeg mest ute i frisk luft. Langt ute på landet. Og jeg SLITER med min psykiske helse.
Jeg sliter så mye til tider at jeg havner langt nede i det mørke og det sniker seg inn selvmordstanker når det er på det mørkeste. Og vet du hva?
DET ER LOV å si at man har selvmordstanker.
Det er heller ikke noe som skal være tabu. Det er ikke smittsomt.
Hvis noen ser på deg som sin trygghetsperson og sier de har slike tanker, gi den personen en god klem og lytt.
Selvmordstanker SKAL bli tatt seriøst, og du må alltid ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Fastlegen er en fin start, og det er mange hjelpetelefoner du kan ringe.
Og jeg er her for deg.
Hva skal til for at vi skal få en åpenhet og forståelse for vår psykiske helse?
Vi må rope det fra alle hauger og kanter, så høyt som vi bare kan.
Vi må snakke det ihjel!
Og jeg kommer aldri til å slutte å snakke om det. Eller, jeg snakker jo ikke, men jeg skal skrive om det til fingrene mine blir blå.
– klem fra Nina
I akkurat dette tilfellet tror jeg det er bra med blå fingre 😜👍🏾🏳️🌈 stå på!!
Tomlene detter av snart 😂 Jeg må nok kjøpe meg en pc, nytter ikke å skrive så mye via mobilen. 😳😂