Skrivesperren løsnet

Nå er jeg endelig i gang med boken min, men det blir noe helt annet enn det jeg skrev i innlegget Hjernevasket – min bok.

 

Jeg har gått vekk fra å skrive en selvbiografi, og heller skrive den som en roman. Det blir en blanding av virkelige hendelser og fiksjon, og det tror jeg blir den beste løsningen for min del. Fikk mange gode tips og råd i går om hvordan jeg skal gå frem for å skrive boken min, så nå er det mye lettere å komme i gang. Jeg tror ikke boken blir ferdig med det første, men jeg er så lettet for at jeg endelig har en god start og at jeg er i gang.

 

Det har virkelig hjulpet meg masse å skrive her på bloggen, jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger fra alle dere som leser bloggen min. Det har gitt meg styrke og en dose selvtillit, det har jeg ikke hatt på veldig lenge. Så tusen takk til alle dere som har heiet på meg og gitt meg styrke til å fortsette å være åpen. Jeg blir nok litt mindre å se her fremover, mye å gjøre i ukene som kommer, og det blir lite tid til skriving når tvillingene går ut i sommerferie. Men jeg kommer til å stikke innom og oppdaterer litt, og spre åpenhet om psykisk helse. Det er min hjertesak og det kommer jeg aldri til å slutte med.

Ønsker dere alle en god sommer.

 

 

Klem fra Nina

2 kommentarer
    1. Mye av den samme formen som en av de absolutt beste bøkene jeg har lest i mitt liv; I never promised you a rose garden av Johanna Greenberg (først utgitt under pseudonymet ‘Hanna Green’), som faktisk også dreier seg om mental helse!
      Her var det imidlertid fullt og helt hennes egen historie som ble lagt frem som en roman, ved at hennes egne opplevelser er ‘overført’ til bokens hovedperson, Debra Blau. Her er det hun som, i kjølvannet av noen traumatiserende barndomsopplevelser, gradvis flykter lenger og lenger inn i en egen verden, hvorpå hun har endt opp med å miste grepet helt, i det hun som 15-16 -åring lever i en virkelighet som er fullstendig avskåret fra den allmenne.. Hun er imidlertid god til å skjule dette her, men sef går det kun ‘ hit men ikke lenger’.. Vi møter henne først i det hun blir kjørt til et av etterkrigstidens USAs mest velrenommerte behandlingsinstitusjoner, hvor vi følger henne igjennom den prosessen hun går igjennom på dette stedet frem til hun skrives ut for siste gang..
      Om du ikke har lest denne, så for guds skyld, Les den!!
      Selv har jeg lest den flere ganger, da den i tillegg til den teoretiske kunnskapen en sitter igjen med, lærte meg mer om meg selv enn noe annet! Eksempelvis, var det en mildt sagt spesiell opplevelse da anerkjennelsen av de likhetene som er mellom henne og meg braste inn i bevisstheten! Samme jævla crappet med forbannelser en har fått kastet på seg av selveste universet, og hele sulamitten! Men til forskjell fra henne, har jeg aldri blandet noe annet inn i dette her, slik at det i mitt tilfelle, er ‘begrenset’ til at det er visse ‘regler’, begrensninger, og betingelser jeg bare er nødt til å forholde meg til, liksom, og i perioder hvor det ikke skjer noe negativt, så ligger det bare der og ruger langt bak i bevisstheten. Det spiller nok også inn at jeg, fra inellektets side vet at det ikke kan være reelt. Derfor er det en konstant kamp, hvor jeg opplever det som om intellektet motbevises ved hver lævla anledning, så jeg kan jo vitterlig ikke skryte av å være vel bevart i skallen jeg heller! *haha*
      Om du har behov for issues fra ekte personer for å ilegge en karakter, så ‘be my guest!’ Hva vrangforestillinger angår, så vil du iallfall ha mer enn nok materiale herifra 😉 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg