Ofte tar jeg meg selv i å komme på en negativ kommentar noen har sagt til meg en gang for lenge siden. Og jeg sitter og funderer over hva de mente og ikke minst om de hadde rett? Var det egentlig negativt ment, eller er det jeg som overtenker og tror alle ser like negativt på meg, som jeg gjør selv? Jeg prøver hardt å tenke på noe annet, skyve vekk og bytte fokus, men det er som klistret fast og det skal hakkes på. Hvorfor gjør jeg slikt? Jeg vil ikke rakke ned på meg selv, jeg vil være glad i meg selv.
I går var jeg på butikken, og jeg fikk mye angst igjen, som vanlig. Jeg ble plutselig oppmerksom på at jeg gikk og sa høyt til meg selv hva jeg skulle handle, det var jo hele 3 ting som sto på lappen som jeg hadde rotet bort. Etter jeg ble oppmerksom på at jeg gikk der og snakket høyt for meg selv, begynte selvfølgelig tankekjøret for fullt.
«Alle ser på deg. Alle ser rart på deg. Du ser jo helt gal ut der du går og snakker med deg selv. De har jo sikkert lest avisen og sett artikkelen som sto om deg, de tenker sikkert at du bare er oppmerksomhetsjuk. Den blusen du har på deg er forresten 2 nummer for liten og den kler deg ikke.. » osv osv…
Jeg blir så sliten. Jeg blir så lei av at jeg stadig tar meg selv i å være så slem med meg selv. Snakke meg selv ned. Men jeg greide å ta meg sammen og fokusere på å handle grønnsaker og ikke sjokolade. Det var en seier for meg faktisk, det at jeg ikke kjøpte en sjokolade eller noe annet jeg kunne trøkke i meg i bilen på tur hjem. Det høres kanskje rart ut for noen, eller for mange, men jeg gikk stolt ut av butikken uten noe søtt. Jeg greide å la være å trøstespise, jeg greide å la være å pakke i meg søtsaker samtidig som jeg klemmer hardt rundt valkene på magen. Psykisk selvskading er noe jeg har drevet på med i mange mange år. Det er en seier for meg å bryte ut av den onde sirkelen. Jeg har en lang vei å gå enda, men jeg vant i går.
Nå skal jeg nyte hagen min med god samvittighet og tenke på hva jeg har fått til her i livet, ikke henge meg opp i hva jeg ikke klarer, eller hva jeg feiler med. Jeg er god nok. Jeg ser stadig nye lyspunkt, og jeg lærer nye måter å se meg selv på via bloggen min. Kanskje jeg når målet mitt, kan jeg skrive meg frisk ?
#snakkdetihjel
Klem fra Nina
